Walter Keim

25

Hva dokumenterer 20 års forskning med 2000 studier om medisinfri behandling?

The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication» Francey et al. 2020

Publisert: 12. apr 2021

Det refereres til "Må kjempe for medisinfri behandling" i Tidsskrift for Norsk psykologforening der følgende påstander gjengis:

  • Medisinfrie tilbud bryter med anerkjente guidelines for behandling

  • Medisinfri behandling er ...basert på krav fra et mindretall misfornøyde brukere.

  • Det vi vet, er at psykofarmaka er effektivt i akutte faser av psykose, og studier viser større effekt av antipsykotika sammenliknet med andre terapiformer i denne fasen.

  • Evidensen for antipsykotika er ok frem til cirka ett år.

  • ... det som ville være naturlig, er å legge til rett for bedre studier av ... psykososiale intervensjoner som kan brukes til å utvikle bedre tjenester.

  • Behandling der antipsykotika inngår som ett av elementene, gir lavere dødelighet.

Konklusjon: Psykososial behandling er med i retningslinjene. Nevroleptikas symptomreduksjon er liten og usikker og irrelevant i forhold til Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis. Forskning på medisinfri behandling viser delvis mye høyere effekter enn nevroleptika og har gjort store framskritt med høy kvalitet (Xinxing et al. 2021).

Hva sier retningslinjene om medisinfri behandling?

Det var merkelig at foredraget "Klinisk psykiatrisk behandlinguten eller med medisiner" hadde bare retningslinjenes anbefaling av medisin med. Etter å ha lest polemikken mot medisinfri behandling var det overraskende å lese at psykososial behandling har samme kunnskapsstyrke som medisinering. Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1:

"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a

Mange pasienter forteller om brudd på retningslinjene på det punktet. Forebyggingsenheten rapporterer om avdelinger som mangler kompetanse.

Er dokumentasjonen av effekten av nevroleptika av høy kvalitet?

Leucht 2017 oppsummerer 60 års antipsykotika bruk slik: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011). FHI finner i (SBN 978-82-8406-009-5, 2019): «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.».

Direktøren av FHI ordlegger seg slik:

(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier... Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika. Smedslund, Stoltenberg Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729

Opp til 93% av pasientene slutter med antipsykotika

I et pasientperspektivet er effektene av nevroleptika lite dvs.  9% som oppnår akutt god symptomreduksjon pga. nevroleptika mens 94% opplever bivirkninger. 97,3% (Bergstrøm et al. 2018) blir medisinert. Derfor slutter opp til 93% med antipsykotika hvis dem har lov.

Pasienterfaringene med medisinering er:

Hva dokumenterer 20 års forskning med 2000 studier om medisinfri behandling?

Det etterlyses mer forskning. Antall artikler om kognitiv terapi har økt fra 20 til 200 i de siste 20 årXinxing et al. 2021 skriver: «The field of Cognitive behavioral therapy (CBT) for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».

Ca. 60 medisinfrie sengeposter av ca. 4000 senger totalt øker antipsykotikafri behandling av psykose bare litt.

Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er number to treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en.

Evidensgrunnlaget av medisinfri behandling er nå blitt solid vist. Irene Bighelli et al., 2018 (3) gjennomførte en meta-analyse: Schizophrenia Psychological Interventions: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. Resultater: «Vi inkluderte 33 studier med totalt 1142 deltakere som mottok kognitiv atferdsterapi. I gjennomsnitt oppnådde 44,5 og 13,2% av pasientene en 20% (minimalt forbedret) og 50% (mye forbedret) reduksjon av generelle symptomer.» Det er bedre effekt enn antipsykotika.

Rappaport et al 1978 undersøker venteliste vs. TAU og reinnleggelse som effekt og oppnår NNT=2.9.

Haram et al. 2018, Psycho-therapy, dialog therapy bruker 20% Global Assessment of Functioning (GAF-S) og oppnår NNT=1.35.

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert.

Det viser seg at enkelte medisinfrie behandlinger har mye bedre effekter enn nevroleptika. Det blir spesielt synlig når opptrappingsplanens mål om recovery (tilbake til familie, studier eller arbeid) som er også det generelle prinsippet for god praksis i retningslinjene. Små usikker symptom reduksjon er i denne sammenheng irrelevant.

Sensasjonell studieresultat

Legger man fortellingen Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak og for «det store flertallet ... bidrar (medisiner) til symptomlette» til grunn, så må det følgende resultatet av en studie betegnes som sensasjon. Legger man derimot forskning til grunn er det ikke så overraskende.

Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»

Reduserer antipsykotika dødsrisiko?

Psykiatriske pasienter dør ca. 20 år tidligere. Det finnes evidens at bruk av antipsykotika øker dødsrisiko. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har i artikkelen «Do Antipsychotics Protect Against Early Death? A Review of the Evidence» vist at studiene som påstår noe annet er ikke til å stole på. Bl. a. er det et fravær av antipsykotikanaive pasienter, dvs. seponeringseffekter.

Psykiaternes kunnskapsresistens

Forfatterne av "Psychiatrists’ reflections on a medication-free program for patients with psychosis," ble med forsøkt realitetsorientert Psykiaternes realitetsfornektelse og feil forståelse av forskning er til hinder for nødvendige radikale forbedringer. Det er underlig at forfatterne påberoper seg å være vitenskapelig orientert. Dessverre viser det seg nå at kunnskapsresistensen fortsetter.

Rindal, 10.4.2012

Walter Keim

Vedlegg: Sensasjonell studie: Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere