Verdidebatt

Truer lokalpolitikerne trosfriheten?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De siste månedene har det vært en rekke saker hvor kommuner har vurdert å si nei til å gi støtte til religiøse organisasjoner som har en konservativ teologi. Spørsmålet er om nektelse av støtte kan være med på å begrense trosfriheten.

Etter tros- og livssynsamfunnsloven kan registrerte tros- og livssynssamfunn kreve tilskudd fra staten. Etter denne loven får Den norske kirke fortsatt tilskudd fra både stat og kommune, mens andre tros- og livssynssamfunn får hele sitt tilskudd fra staten. Religiøse organisasjoner kan i tillegg søke på støtte fra kommuner på lik linje som andre foreninger eller organisasjoner. Det er slik støtte noen kommuner har ønsket å nekte konservative kristne organisasjoner.

Sakene som har dukket opp i media har vært saker hvor politikerne ikke har ønsket å gi støtte til kristne organisasjoner fordi politikerne mener teologien har vært diskriminerende eller ikke fremmer likestilling. I Skien kommune ville kommunen nekte Ungdom i Oppdrag støtte, fordi stiftelsen ikke åpner for ekteskap mellom likekjønnede. I Klepp kommune krevde kommunen at alle medlemmer av Norsk Luthersk Misjonssamband måtte anses som likeverdige til styreverv for at et ungdomsarbeid på bedehuset skulle få støtte. I Stavanger ønsket kommunen å stoppe støtten til religiøse friskoler, fordi kommunen mener verdigrunnlaget i eierorganisasjonen er i strid med de grunnleggende verdiene kommunen selv har.

Disse sakene viser at kommunene i større grad ønsker å kunne bestemme hvem de skal gi støtte til og dermed sette vilkår basert på det kommunen selv mener er rett verdisyn.

Kommunene kan i utgangspunktet bestemme hvilke foreninger eller organisasjoner som skal få støtte til sitt arbeid. Et grunnleggende prinsipp kan være at en slik støtte bør gis til organisasjoner som fremmer likhet for alle og bidrar til noe positivt i det lokale samfunn. Kommunene forvalter fellesskapets midler, og det er i utgangspunktet positivt at det gjøres en vurdering av hva slags type organisasjoner som søker støtte og hvilket arbeid de driver med. Likevel mener jeg at kommuner bør tenke grundig gjennom begrunnelsen for nektelse av støtte til religiøse organisasjoner basert på deres teologi.

Jeg mener at det kan være problematisk dersom kommunen ikke ønsker å støtte en kristen organisasjon fordi kommunen er uenig i dens teologi. I et demokratisk samfunn bør det være stor takhøyde for at meninger brytes i det sivilsamfunnet som de religiøse organisasjonene er en del av. Religiøse organisasjoner bidrar tilet mangfoldig samfunn, og det er ikke ønskelig med et samfunn hvor alle er enige i alt. Nekting av støtte kan bidra til at den teologiske debatt skjer i lukkede rom istedenfor å bidra til viktig samfunnsdebatt. Det å koble kommunal støtte til trossamfunn opp mot hvilken teologi som skal føres, mener jeg fører til en svekkelse av religionsfriheten. Også medlemmer av religiøse organisasjoner betaler skatt, og de organisasjoner de er medlemmer av, bør kunne få kommunal støtte.

Selv om jeg som kvinne ønsker at alle religiøse organisasjoner skal kunne behandle kvinner og menn likt, så er det opp til dem selv hva de vil tro. Dersom en kristen organisasjon gjør et viktig arbeid for lokalsamfunnet og ønsker alle mennesker velkommen inn i arbeidet, så tenker jeg at det er dette som må være begrunnelsen for om en organisasjon skal få støtte eller ikke. Jeg mener at politikerne ikke bør ha noe mening om hvilken teologi som føres i de ulike tros- og livssynssamfunnene og at politikerne heller ikke bør kunne sette krav til hvordan organisasjoner velger og organiseres styrer og lederstillinger.

Det skal ikke legges skjul på at det visse utfordringer knyttet til verdigrunnlag i et tros- og livssynssamfunn for at alle skal føle seg inkludert. Kanskje kan kommunal støtte være med på å bidra til at teologiske og organisatoriske diskusjoner i religiøse organisasjoner i større grad skjer med åpenhet mot det offentlige rom. Politikere bør også se seg selv i speilet i og med at deres partier ikke får støtte for å ha en bestemt ideologi, men fordi deres partier representerer en mening blant flere, og dermed bidrar til politisk mangfold. Nekting av kommunal støtte kan gå på bekostning av ytringsfriheten og religionsfriheten. Hvor skal grensen gå for hva politikere setter som vilkår for støtte? Politikere bør tilrettelegge for et livssynsåpent samfunn der meningsmangfoldet er stort, og der det kun er organisasjoner som bryter loven som nektes støtte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt