Påske i den «fastsatte tid»?

Den offisielle oppfattelsen av påsken går ut på at da ble Jesu korsfestet og døde langfredag for deretter å stå opp tre dager senere. Datoene bestemmes ikke av noen bestemt viten omkring dette, men fastsettes ut i fra månefaser (og en månekalender).

Merkelig nok oppstod ikke «påsken» på det tidspunkt man antar at Jesu døde, men ble tidfestet på et kirkemøte i Nikea ca. 325 år etter hva man tror har funnet sted, og siden den tid har man holdt høytiden vedlike. Men påsken er en gammel tradisjon som i følge bibelske utsagn også skal holdes frem mot det som på flere steder er nevnt med å være «fastsatt/den fastsatte tid» - hva nå det skal bety? (Omtalt i 4.Mos.9.1-5) Dette ordet er brukt i forbindelse med «endens tid» for å gjøre skriften litt mer komplisert og uforutsigbar?

Ester 9.31 forteller at «Purimdagene» også skulle feires i disse dagene – «Til fastsatt tid» ( jødenes etterkommere skulle utføre dette til «fastsatt tid» v21) Purim = kaste lodd for å gjøre ende på dem – planene som Haman hadde lagt ut mot jødene, kom kongen for øre. Det ble ordnet slik at dette skulle få komme over hans eget hode (det kalles ofte for et tveegget sverd*) slik ble både far (Hamadata) og sønn (Haman) hengt på en påle.(korsfestet om en vil) -
* Tveegget se: Ordsp.5.1-5

Hos Daniel som Matteus anbefaler å legge merke til (i Matt.24.15), vises det en abstrakt måte å visualisere «fastsatt tid» på - i Dan.11.27:

Begge kongene har onde hensikter. De sitter ved samme bord og lyver   ( bilde på antikrist - 1.Joh.2.22). Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først «ved fastsatt tid»

(Apg.17.31: For han (Herren) har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet...)

Paulus forklarer i Gal.4.1-2: Så lenge en arving er umyndig (sønnen), står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har «fastsatt». - Ordet betyr også en oppfyllelse av tid som man finner igjen i v4 « I tidens fylde sendte Gud sin sønn»

Hvordan man får disse opplysningene til å stemme historisk, ser jeg ikke klart trer frem. Men det minner mer om en to tusen år lang påskekrim uten deltakere. Og dersom Luk.21. har rett angående «forløsningen» (nedenfor) har den vel en relevans med arvtakeren? - Gal,4.7: Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. - Men det gis klare bilder på at dette skjer ikke før tiden er inne (v.4).

Kirkemøtet i Nikea har nok ikke tatt særlig høyde for hva skriften selv kan brife med? Korsfestelse er et ord som også forekommer å skulle bety «opphøye» (se note til Joh.3.14 og 12.32) slik at Paulus også vil få rett i at vi forkynner dårskap når vi forkynner en korsfestet Kristus – han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger. (1.Kor.1.20-25)

Påsken kan altså spores tilbake til Moses tid i den grad den lar seg spore?* (pesach – som betyr «å gå forbi» i 2.Mos.12 Herren innstifter høytiden)

*Ettersom Rom.5.14 hevder at døden ikke eksisterer lengre enn til Moses, og ved at Paulus  har skrevet disse ordene, også hevder at døden er den siste fiende (i 1.Kor.15.26) som overvinnes, så må en kanskje slå disse opplysningene sammen i stedet for å la dem motsi hverandre, og heller gjøre som skriften hevder i Lukas 21? Rett opp nakken og løft hodet for å se det som kommer i fremtid?

Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. (Mark.14.41 > Matt.12.31-32)

Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder! for deres forløsning stunder til. Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

Det endelige svaret på dette ligger ikke i forløpt tid, men inn i fremtiden,   Hab.2.3 har riktige ord på sann tid bibelsk tid:

For synet venter på sin «fastsatte tid», det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!

Det blir nok påske til neste år også skal dere se, uten å kunne se noe av det ovenfor nevnte på en god stund ennå?