Verdidebatt

Jeg skulle vært korsfestet

For mange er påsken Guds ja og amen, og tommel opp for menneskeheten. Likevel passer liksom ikke latter, jubel, halleluja, tommel opp og likes med påsken. En mann døde brutalt på et kors. Hvorfor var dette nødvendig?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I påsken koser vi oss, vi tenner stearinlys og fakler.

Vi leser påskeevangeliet, tar nattverden, vi synger «påskemorgen slukker sorgen». Vi ber Fadervår og bekjenner vår synd.

Vi spiser sjokolade og appelsiner, og vi soler oss.

Prestene og pastorene forkynner budskapet om Guds sønn som ble korsfestet for vår frelse. Forkynnerne prøver å glede oss med dette budskapet, men vi vil liksom ikke juble og rope halleluja. Mange sliter med dette. Det passer liksom ikke inn i vår tid.

Var det virkelig nødvendig for Gud å gå så brutalt til verks for å få vår sjel inn i himmelen? Hvorfor måtte Jesus pines og avlives så brutalt?

Jesus ble "gjort til synd". Han "bar" våre synder på seg, og naglet dem til korset. Han gjorde ende på døden ved at han døde. Død ble til liv. Vi kjenner bibelhenvisningene så godt, men forstår vi dem?

Paulus vitner og sier:

Jeg er blitt korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det livet jeg nå lever, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg- og gav seg selv for meg. (Gal.2.20)

Paulus sier at han lever ikke lenger. Han er død. Hans gamle liv var korsfestet. Hans gamle identitet og gamle liv var dødt. Ferdig - og forbi.

Paulus kan ikke ha likt sin gamle identitet, men han foraktet den. Det var ikke rart. Han hadde beordret drap på bla kristne. Han var en skriftlærd som trodde at han kjente Gud, men i virkeligheten var en vranglærer og forfører. Han hadde vært en satans tjener.

Senere sier Paulus at han regnet denne perioden av sitt liv for tap og "skarn". Han skjemtes over den, men nå kunne han likevel regne seg selv som død for denne skamfulle tiden i sitt liv.

Det er akkurat som Paulus ønsker å si: - at det var han selv som skulle blitt korsfestet og straffet for sin fortid, og ikke Guds sønn. Paulus prøver å forklare «den stedfortredende død», - derfor er det han skriver dette til oss. Han bruker seg selv som et eksempel. Han er den største synder av alle, sier han.

«Det er et troverdig ord, og fullt verdig å motta; – at Kristus kom til verden for å frelse syndere – og blant dem er jeg den største» (1Tim.1.15)

«Meg – som før var en spotter og forfølger og voldsmann, men jeg fikk miskunn» (v.13)

Slik også med meg, jeg som skriver denne artikkelen; Jeg skulle vært korsfestet, ikke Kristus. Han tok min plass på korset. Vi byttet skjebne.

Jeg skulle hatt hans død. Jeg skulle blitt straffet. Jeg skulle blitt korsfestet. Jeg hadde fortjent det, om jeg skulle dømmes etter mine gjerninger .

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt