Påsketeologi

Påsketeologi

Dr. teol Helge Hognestad har gjort seg noen tanker, presentert i to innlegg i VL, om hva bibelens påskefortellinger kan formidle til vår tids mennesker. To teologiske tungvektere, biskop Nordhaug og professor Mjaaland, går i rette med Hognestad i et langt tilsvar i VL fredag 20.3.

Som en kunne vente, avviser de to Hognestads ærlige forsøk på å gjøre den kristne grunnfortellingen relevant for moderne, tenkende mennesker. Dessverre er ikke deres teologiske utlegning egnet til å overbevise noen. Det er noe matt og resignert over kapasitetenes argumentasjon, som i sin helhet hviler på at bibelens ord (i deres tolkning) ikke kan røres ved.

De går særlig i rette med Hognestads symbolske tolkning av Jesu død og oppstandelse og insisterer på en konkret, fysisk forståelse av fortellingen. Men det store problemet med en bokstavelig forståelse av soningsdøden og oppstandelsen, er at den forutsetter en bokstavelig forståelse av at synden kom med Adam og at det første mennesket konkret ble formet av Gud. Denne sammenhengen slås bl.a. fast av Paulus og er dermed et fundament i kristendommen. Men for et moderne, opplyst menneske er fortellingen om Adam like lite relevant som fortellingene om Olympens guder. Dermed faller også hele grunnlaget bort for å tro at menneskehetens synder kan sones vet ett enkelt menneske, Jesus. Det er dette Hognestad har innsett og forsøker å rette opp ved en ren åndeliggjøring av forsoningen ved Jesu død.

Nordhaug og Mjaaland insisterer også på Guds aktive inngripen ved skapelsen og opprettholdelsen av altet, men de anerkjenner evolusjonens realitet. Bibelen inneholder en rekke fortellinger om hvordan Gud griper direkte inn i naturens orden. Troen på at dette faktisk skjer har vært en viktig del av kristen forkynnelse. Men på tross av dette, og iherdige forsøk i to tusen år, har ingen funnet et eneste eksempel på at naturen bryter sine egne lover. Erfaringen forteller oss derfor at det gjør ingen forskjell om vi tror på en gud som står over naturen eller ikke, den følger sine lover uansett. Det har også blitt klart at alt i universet er i kontinuerlig forandring. Ingen ting ligger fast, derfor har heller ikke tekster som bibelen gyldighet utover sin samtid.

Dette har også Hognestad innsett, og han plasserer derfor guddommen på det eneste sted som fortsatt er tilgjengelig: i menneskets sinn. Det er fortsatt mulig å tenke seg at noe guddommelig virker i menneskets bevissthet, skapertrang og tankeevne.