Verdidebatt

Etiopia: krig eller fred?

Etiopia har hatt sine besøkelsestiden med positiv omtale i vestlige media inntil nylig. Nå har romansen tatt slutt. Nå er vi tilbake til der vi var før, det skrives mye usant og fordomsfullt om Etiopia. Hva har skjedde? Reverseres det politiske reformen i Etiopia eller krystalliseres? Stemmer det at Etiopia nekter tilgang til humanitær-hjelp til krigsrammet regionen i nord? Hvorfor skremmer USA og Europa med kutt i bistanden for Etiopia? Hvorfor presses Abiy Ahmed og Etiopia fra alle kanter? Vil verdenssamfunn vel for Etiopia eller ønskes det et konfliktrammet og nødhjelp trengende Etiopia?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etiopia befinner seg i en omfattende politisk reform som vil forandrer landet. Reform innebærer rettelse i det som har gått galt og bygge videre det som fungerer. Abiy Ahmed forsøker å endre politikken fra bruk av vold og tvang som maktmiddel til åpenhet, frihet og ekte demokrati. Det er ikke en enkel jobb i et land med antatte motsetninger og dårlig styresett lenge. De fleste politiske aktørene i landet velger dialogens-vei.  Men noen mot stiller seg hvis de ikke får viljen sin. Tigre folkets frigjøringsfront (TPLF) er et av dem som har valgt voldens-vei.

TPLF en radikal Marxist bevegelse utsprang i universitets studenters miljøet på starten av 1970 tallet. Marxismen var vanlig og endret Etiopias politikk drastisk. Bevegelsen ført første til revolusjonen i 1974 etterfulgt av 17. års militærstyre på den ene siden og etnisk frigjøringskrig på den andre. TPLF alliert med sine Eritreiske nestorer utdrev langvarig kamp mot militærstyret i landet.  Når Eritreas-frigjøringskrigen avsluttet med løsrivelse i 1991, fikk TPLF herske over Etiopia takket være allianse med vesten og forfallet av Sovjetunionen.  De innførte en føderal styresett basert på etnisk identitet og skillelinjer.

Føderalisme som styreform er ikke ukjent, men den varianten innført i Etiopia var både fremmed og farlig. Folkets selvbestemmelse og selvrådighet, desentralisert administrasjon, demokrati og rettsikkerhet, var en dal av forventningene føderalismen skulle medføre. Slik ble det ikke. Den sanne demokrati, desentralisert, rettferdig og godt styresett ute ble. I stedet fikk landet et føderalt demokrati på papiret men en splitt og herskestyre med allmakt for TPLF i praksis.

TPLF regimet huskes for sin langvarige brutalitet takket være alliansen med både vesten og Kina. De bevarte hegemoni gjennom jernhånd styre. Det var økte maktmisbruk, grove menneskerettighetsbrudd, vold, (https://arkiv.klassekampen.no/article/20161015/PLUSS/161019746 )  økonomiske og politiske missmuligheter forårsaket folkeopprøret særlig ungdommenes kampen.  Det var denne kampen tvang fram politiske reform i 2018 og medbrakte Abiy Ahmed.

Selv om de fikk tilbud å fortsette og være med utforme en mer rettferdig Etiopia, takket TPLF nei. Vant med absolutt makt, tok de strategisk retreat ved å flytte til Tigray regionen. Abiy ventet i to år med tålmodighet og i håp om de mektige gamlemenn, med stor politisk og økonomisk kapital å gi seg. Diplomater og besøkende delegasjoner inkludert Norges og Danmarks bistandsministere besøkte regionhovedstaden Mekelle for å forhandle TPLF-lederne til dialog uten å lykkes. Etiopiske religiøse ledere og eldre tok egne initiativer til dialog uten å bli hørt.

Problemet meldt seg for alvor når tplf brøt ut av regjeringskoalisjonen etter at partiet transformert seg fra etnisk identitets-basert parti til et samlende nasjonalparti kalt Velferdspartiet. Denne forvandling falt ikke på god jord hos tplf. De tolket dette som deres ideologiske grunnlag miste holdepunkt. Det nye partiet samler alle likestilt og rettferdig. Mer praktisk skal partiene for folkegruppene sentralt behandles likt med partier som representerer marginaliserte grupper i periferien.

Etter nærmest to års forberedelse framvist TPLF Sommer 2020 militære parader i Mekelle og hevdet at de forbereder seg til stor krig mot eget land. De brutt kontakter med sentrale myndigheter, og sluttet å anerkjenne landets lover og styresmakter. De satt opp egne valgkommisjon i strid med landets valglov og gjennomførte et ulovlig regionalt valg.  Natt til 4. november angrep sikkerhetsstyrker i Tigray-regionen landets største militærbase i utplassert flere steder i regionen. Dette angrepet ble den siste brikke, blant en rekke voldshandlinger, tplf står ansvarlig for ifølge Etiopiske myndigheter. Føderale myndigheter iverksatt en vellykket militæroperasjon i regionen i løpet av november (4-28). Operasjonen var ment å forsvare landet mot angrep og gjenopprette lov og orden i regionen. Siktemålet for operasjonen var de øverste politiske og militære ledelsene av tplf.

Operasjonen hadde stor støtte i befolkningen, men den ble møt med stor skuffelse, nederlag og skremsel, dels aktiv motstand i internasjonal media og diplomati.  Påvirket av den sterke tplf lobbyvirksomheten vokste diplomatiske-press inkluderte krav om operasjonen de-sekaleres og partene skulle gå i dialog. Etiopiske myndigheter, riktig nok, avviste internasjonal innblanding. Verdens media begynte å gjengi nyheter og analyser samstemt med tplf propaganda. Nobelfredspris ble brukt aktivt å svartmale Abiy Ahmed sine handling som landets statsminister og øverste leder for forsvaret.  Operasjonen ble framstilt som krig mellom sentrale myndigheter mot folk i regionen desto de såkalte Etiopia-eksperter viste at det ikke var krig mellom to likestilte aktører. 

Landets myndigheter har tatt kontroll over hele regionen. Nå pågår intens jakt å anholde resterende tplf ledere samtid forsyning med nødhjelp og gjenoppbygging an infrastruktur mot normalitet. I løpet av få uker har det etiopiske samfunn vitnet faktum at tplfs ledere falle tragisk i deres hovmod. Det forventes rettsprosessen vil avslutte denne grufulle delen av Etiopias historie.  Selvfølgelig etterlater krigen har  tragiske hendelser som etnisk massakre på Maikadera 9.nov 2020, utført av tplf militser og ungdom grupper. Det antas noen av de ansvarlige har fluktet til Sudan og befinner seg i flyktningeleiren der. Selvfølgelig har mange andre sivile også fluktet når krigen børt ut. 

Tross noen av disse tragediene, regnes operasjonen vellykket og viktig seier for Etiopia. Herunder skal ingen bruke vold og våpen til å påtvinge sine politiske ideologier på folkegrupper eller hele landet. Etiopia godtar heller ikke diplomatisk press som undergraver landets integritet og suverenitet. Anno 2021 bærer med seg stort håp av politisk framgang for Etiopia. Tigray operasjonen vil bety starten på slutten av polariserende og farlig etnisk identitets-politikk. Nå forventes  at regionen får ro og varig stabilitet. Det ville også bety naboskapet med Eritrea kan nå blomstre. Det skal avholdes et avgjørende Parliamentvalg seinere i år som vil konsolidere politiske reformen og forvandlingen av Etiopia. Digitalisering, innsats for klima, jobbskapning, demokratisering, og bekjempe Covid-19 er blant agenda Norge kan være med og støtte Etiopia. Etiopia på frammarsj og verdenssamfunn bør bidra konstruktivt.  En selvstendig og selvforsørgende Etiopia kan spille på lag med Norge for en bedre verden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt