Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
19

Hauges virke

Var Hauge en samfunnsbygger i Norge?

Publisert: 19. mar 2021

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Hans Nielsen Hauge fikk et radialt møte med sin Gud da han pløyde i jordet på sin gård, 25 år gammel. Denne opplevelsen ble oppstarten på hans virke som forkynner, forfatter, industribygger og forkjemper for likeverdet mellom mann og kvinne.

Haugianismen var en bevegelse som fikk sin utbredelse i bondestanden og ble en motkultur imot den rådende embetsmannskulturen på 1800-tallet i Norge. Hauge måtte flere ganger i fengsel på grunn av sin virksomhet. Den haugianske bevegelsen ble sentral faktor for at lutherdommen slo rot i Norge.

Forfatter

De fattige og lite opplyste bøndene hadde plikt å møte til gudstjeneste. De skjønte lite av det som presten sa fordi han ikke brukte det norske språket. Hauge brukte morsmålet i sine bøker og i sangene som skulle brukes i vennesamfunnene.  Magnus (2020) sier at Hauge manglet utdannelse og skrev etter hvordan ordene lød i øret. Han kom med flengende kritikk av kirkens presteskap som hadde monopol på å forkynne bibelens lære. Hauge gav ut 37 større og mindre bøker og flere av bøkene ble trykket opp i flere opplag. Han ble en av Norges mest leste forfatter i sin tid.

Hans bøker ble spredt til bøndene i mange områder i Norge, og noen av dem ble også skrevet av.  Bøndene ble begeistret og inspirert av forkynnelsen til Hauge. Bøkene gav dem en felles forståelse av den kristne læren, noe som var med å smelte dem sammen som en bevegelse. Embetsmennene vil beslaglegge disse bøkene fordi de mente innholdet ikke var den rette læren. Hauge skrev også mange brev som ble sendt ut og lest i vennesamfunnene. Denne tradisjonen ble videreført til nye generasjoner med haugianere. Hauge ville styrke allmueskolen og han besøkte ofte skolestuer på sine vandringer. Konsekvensen ble at mange haugianere ble lærere.  Dette førte til økte lese- og skriveferdigheter blant bøndene som ble kalt for lesere (Magnus, 2020).

Den danske presten Brorson skrev salmene sine for det kongelige hoff og den øverste standen i Danmark/Norge. Parallelt eksisterte en annen musikktradisjon, av folkemusikk og viser, i den øvrige delen av befolkningen i riket. Haugianerne tonesatte de pietistiske tekstene til Brorson med kjente folketoner. Inspirasjon fikk de fra Luthers bruk av folkemusikkmelodier til sine salmer. Salmene ble brukt i det haugianske opprøret mot embetsmannskulturen (Sørbø, 2020). Ifølge Bruaset (2020) var dette avgjørende for at salmeskatten til Brorson ble videreført i Norge.

Industribygger

Hauge kom som bondesønn fra fattige kår og var opptatt av å finne en vei ut av fattigdommen. Han mente denne gikk gjennom hardt arbeid og en forvaltertanke om at landet og folket skulle få bedre kår. Det var ikke mulig med sosial mobilitet i et standssamfunn. Hauge ble forlegger for egne skrifter og han ble etter hvert en bergensk kjøpmann. Hans mål var å frigjøre seg fra sin undertrykte posisjon slik at han kunne bli i stand til å sette andre i arbeid og gjøre godt mot sin neste. Det var ikke alltid at han lykkes like godt med egne handelsvirksomheter, men han ble en viktig initiativtaker og inspirator til ny næringsvirksomhet drevet av andre, tilpasset ulike geografiske områder. Reformjordbruk, papirfabrikker, teglverk, gruvedrift, møllebruk og saltverk er eksempler på virksomheter om ble igangsatt etter inspirasjon fra Hauge. Saltverket ble etablert i en tid med stor mangel på salt. Det var barkebrødtider og saltet var avgjørende for å konservere fisk og kjøtt (Magnus, 2020).

Feminist?

Hauge oppfordret til dannelse av vennesamfunn der folk kunne komme sammen i hjemmene. Forkynnelse, bønn og sang var sentrale elementer på disse samlingene. Det ble lest opp fra skriftene til Hauge og bøndene fikk øvelse i ledelse og formidling av sin egen tro til andre. Prestene hadde jamfør Konventikkelplakaten monopol på forkynnervirksomhet i Norge og en prest skulle ifølge loven være til stede da vennene møtes.

Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble salmediktere og brevskrivere. Kvinnene hadde også ulike lederroller innen haugianerbevegelsen, og Hauge utnevnte selv kvinner til ledere. Det tradisjonelle og rådende kvinnesynet på 1800 tallet stod i en sterk kontrast til Hauges forståelse av likeverdet mellom kjønnene. Hauge møter motstand for sitt kvinnesyn og det er knyttet usikkerhet om han på slutten av sitt liv fikk en endret oppfatning i dette spørsmålet. Han hadde flere betydningsfulle venner som ikke aksepterte kvinnelige ledere (Magnus, 2020).

Forfattervirksomheten til Hauge førte til bedre lese- og skriveferdigheter hos haugianerne. Mange av disse etablerte egne virksomheter som gav inntekter og arbeidsplasser for andre i bygda. Kvinnene og mennene fikk økt selvtillit gjennom ledelse og forkynnelse i vennesamfunnene. Haugianerne ble etter hvert politisk aktive, både på lokalt – og nasjonalt plan. Flere var med i den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hauge var en foretaksmann og samfunnsbygger som tråkket opp veien for mange andre i Norge.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere