Handler om menneskesyn, ikke bibelsyn

I kirken må vi leve med to likestilte syn på ekteskapet,  og i frimenighetene lever de med et ekteskapssyn forbeholdt heterofile menn og kvinner.

Jeg sto i tiår på den konservative siden. Jeg mente at pottemakeren lager potter som han vil, og at pottene ikke kan protestere på kvaliteten. Jeg mente at homofile måtte godta sin skjebne fordi Guds ord kun godtar ekteskap mellom mann og kvinne.

Men så leste jeg Paulus som i korinterbrevet ber alle bli på den plass de var da de ble kalt. Slaver må gjerne bli fri, men de bør ikke bekymre seg for slaveriet. De bør bli på plassen sin.

Hvorfor vil enhver seriøs kristen i Norge i dag ta avstand fra slaveri og hvorfor har så mange kristne ledet an i kampen mot slaveri?

Fordi vi så mennesket! Selve grunntanken i all kristendom er at hver eneste en av oss er skapt i Guds bilde. På de 2000 årene som er gått siden Jesus viste oss fysisk hvordan faderen er, har kristen tenkning og moral endret seg. Ingen, ikke en eneste, følger Bibelens ord slavisk. Vi bruker kunnskapen vi har og ser ting i nytt lys. Alle gjør det. Alle. Derfor leser vi ikke Paulus ord om slaver som Vi gjorde før. Vi tenker helt annerledes enn Paulus tenkte, og vi mener det er alvorlig å legitimere urett slik Paulus gjør, sett med vårt blikk.

Vi har endret syn på kvinner, på barns plass, på slaveri, på skapelsen, på dødsstraff, på skilsmisse og så videre. Ofte har vi endret syn fordi vi har kommet nær vanskelige ting. Jeg kjenner pastorer som var mot gjengifte, helt til deres eget barn ble skilt og noe senere fant kjærligheten på nytt. Da endret de syn.

Fordi de hyklet? Nei, fordi livet selv så dem inn i hvitøyet. Schjelderups ord er ikke så lette å skjønne før man er der selv. Han sa at livet selv må gå foran skriften.  Livet selv er jo faktisk et større uttrykk for Guds mening enn Skriften er. Den er så mye.  Det var dette de skjønte da de stille gikk bort, mens Jesus skrev i sanden og lurte på hvem som kunne kaste stein først. Loven og bokstaven vek for livet selv.  Realitetene trumfer teorien.

Jeg finner ikke et menneske i 2021 som ikke tolker Bibelen inn i vår tid. Hvorfor skal vi da kreve at de homofile ikke lever som om tolkning er forbudt? Hvorfor skal teorien trumfe realiteten?

Og da er vi ved kjernen. Jeg måtte helt på dypet. I årevis gnagde samvittigheten meg: hvorfor tolker jeg Bibelen i mitt bilde, hvorfor tolker vi alle den i vårt bilde, men de homofile får ikke lov?  Hvorfor skal ny innsikt føre til nye erkjennelser, bare ikke i dette tilfellet?

Gradvis gikk det opp for meg:  Det handler ikke om bibelsyn, men hvordan jeg ser på mine medmennesker. Er de homofile like bra som jeg er, eller er de ikke? Er Gud like glad i dem som han er i meg? Har han skapt «feilvarer» hvis kjærlighet er feil, mens min er rett?

Det er bare noen tiår siden kristne i Syd-Afrika mente det var kristelig rett med Apartheid. Det er dessverre fremdeles mange i sydstatene i USA som bruker bibelvers bokstavelig og historien om Babel til å raseskille svarte og hvite. Vi synes dette er forferdelig.

Vi er alle redd for den fundamentalismen vi ser i muslimske land, og vi gleder oss over at kristendommen har greid å reformere seg og ta til seg ny kunnskap og gjøre nye erkjennelser etterhvert som vi lærer mer om vår fantastiske verden og vårt fantastiske skaperverk. Hvorfor skal vi glede oss over dette, men nekte homofile å leve ut sin kjærlighet innenfor den rammen vi mener Gud har gitt oss for samliv - det livslange, forpliktende samliv?

Nå går debatten om toleranse rundt NLAs verdidokument. Hvis skolen hadde stått for raseskille-politikk, ville vi alle nektet å samarbeide med den. Vi ville ikke snakket om toleranse.

Det fantastiske med Kristendommen er at den er levende. Den er ikke steintavler, den er liv. Derfor endrer etikken og moralen seg i møte med ny innsikt.

Hvorfor kan ikke da de homofile gifte seg?

Den svært vonde sannheten er at vi om noen tiår ikke vil godta at dette handler om bibelsyn, like lite som vi respekterer og tolererer flere syn på rasisme og raseskille.

Den dagen vi anerkjenner at homofile er akkurat som oss, og at det er diskriminering å mene noe annet, er vi ved målet.  Da vil vi se uretten som begås.

Jeg forsøker å respektere to syn, men jeg må innrømme at jeg strever.  Jeg respekterer ikke rasisme.  Hvorfor kan jeg da....?  Jeg ønsker ikke dømme noen, jeg er sikker på at det er mye oppriktighet på alle sider, men min refleksjon ble denne: når jeg ser meg i speilet og tenker gjennom hva jeg (og du) for at vi kan leve sanne liv, handler ikke homofilisaken om bibelsyn lenger.. Det handler om å gi våre medmennesker samme verdi og samme rett til livsutfoldelse som vi gir oss selv.