Verdidebatt

Alt i endring?

Bortimot halvparten av prestene er usikre på om de ville valgt prestetjeneste innenfor dagens arbeidsrammer i følge en undersøkelse. Hvorfor? Hvor har vi sporet av?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I onsdagsnummeret av Vårt Land (10 februar) presenterer Caroline Teinum Gilje forskningsresultater om prestetjenesten i den norske kirke. Hun har funnet ut at bortimot halvparten av prestene er usikre på om de ville valgt prestetjeneste innenfor dagens arbeidsrammer. Hovedproblemet ser ut til å være reguleringen av arbeidstiden – at presten skal ha en regulert 9-4-jobb, for å si det enkelt. Til dette svarer kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen at prestene må lære seg å leve med endring, de som alle andre. Samfunnet forandrer seg, og det må også prestene gjøre, hevder hun. Saken ble kommentert i Vårt Lands leder dagen etter, men jeg mener svaret ikke går dypt nok.

Spørsmålet er hvem som kan påberope seg å være sjef for prestene. Eller for å si det på en annen måte: Hvem er sjef for de kristne? Er det kirkerådet? Hva er egentlig en kristen?

Jeg trodde en kristen var en som fulgte Kristus. Og at en prest er en representant for Kristus. At alle kristne er Guds ambassadører.

Kristus endrer seg ikke, selv om politikere og kirkeadministratorer skulle ønske at han gjorde det. Nei, han er i går og i dag den samme, ja til evig tid (Hebreerbrevet 13,8). Tilsvarende utsagn står flere steder i Bibelen. Om Gud står det: Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger (Jakobs brev 1,13). Slike ord forplikter prestene, mye mer enn vedtak og synspunkter fra kirkerådet.

Det går an å regulere en jobb, slik at man deler dagen i arbeid og fritid. Men det går ikke an å regulere kristenlivet på samme måte. Har man tatt imot Jesus i sitt hjerte og bekjenner seg som kristen, er det en tilstand som gjelder hele døgnet, hele uka, ja hele livet fra nå av. Dette gjelder for alle kristne. For prester er det selvsagt like aktuelt. De er i tjeneste for Gud hele tiden.

Det som kan reguleres, er administrative oppgaver som pålegges prestene. Rapportering, oppfølging av rutinemessige oppgaver, kontrolloppgaver – alt dette som næringslivsledere er opptatt av og som nå ser ut til å bre seg ut over store deler av samfunnslivet. Men hvor mye at dette er nødvendig for prester? Jeg mener de først og fremst skal rapportere til Vår Herre og følge hans direktiver. Paulus sier det slik: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem (Efeserbrevet 2,10). Bibelen er klar på at vi skal stå til regnskap for hvordan vi svarer på dette kallet. Det gjelder alle mennesker, også prestene.

Erik Dahl
Pensjonist og forfatter, Trondheim

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt