I Vårt Land 5. og 6. februar averteres det over nesten en hel avisside etter ny kirkeverge i Tromsø.
Men mitt anliggende er at menighetene i Tromsø ikke er nevnt. Riktignok står det at «Vi gjennomfører mange tiltak innenfor diakoni, trosopplæring og kirkemusikk». «Vi» betyr fellesrådet i sammenhengen. Menighet omtales som den geografiske enhet. Annonsen understreker den byråkratisering og institusjonalisering som kirken utsetter seg for med Kirkerådet som pådriver.
Menighetene i Tromsø er sikkert glad for all hjelp fra ansatte i dette byråkratiet, og de ansatte forsøker sikkert å forholde seg til menighetsmedlemmene rundt om. Å ha orden i organisasjon og rolleforståelse er et viktig krav. Det har jeg skrevet mye om, også i Vårt Land.
Informasjonen om Tromsø er rikholdig og god. Hadde begrepene «Den norske kirke» og «kirkeverge» vært tatt bort, kunne annonsen fungert for en hvilken som helst lederstilling i forvaltning eller organisasjonsliv. Prøv å sette inn «Røde kors» eller «Idrettskretsen»!
Men kirkens oppgave er å « - skape tro på Jesus ved å vekke og nære det kristne livet i menigheten slik at mennesker i alle aldre vil følge ham – « (fra en veiledning til menighetsrådene fra en biskop). Å skape det miljøet der troen får utvikle seg er den store utfordring. For menighetene i Tromsø er dette sikkert også det sentrale.
Kirkevekst og organisasjonsutvikling kommer nedenfra.
En slik målsetting finner jeg ikke i annonsen fra kirken i Tromsø?
Dag Brekke, Bolsøy/Molde
Tidl. leder av menighetsråd og fellesråd