Et svik mot velgerne

I november i fjor behandlet Stortinget regjeringens forslag om å utvide straffeloven § 185 til å gjelde også «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» – samt Frps forslag om å oppheve samme paragraf. Ikke helt uventet ble det klart flertall for å bevare og utvide § 185. Det var likevel overraskende at det var kun Frp som gikk inn for å fjerne denne lovbestemmelsen. Ingen kan kritisere venstresidens partier – Ap, SV og Rødt – for deres stemmegivning i denne saken, all den tid disse partiene har lovet sine velgere å verne og til dels styrke § 185.

Heller ikke «sentrumspartier» som MDG og Sp kan egentlig bebreides for å stemme imot opphevelsesforslaget, med tanke på at de aldri har tatt avstand fra denne paragrafen. Det samme gjelder KrF.

På grunn av stor motstand i flere kristne miljøer mot forslaget om å gi særskilt vern til transpersoner sørget riktignok KrF for å få utredet mulige følger av en utvidet § 185 for forkynnelses- og trosfriheten. Så var det de borgerlige regjeringspartiene, Høyre og Venstre.

Hvordan bør man vurdere deres stemmegivning? Hadde de på forhånd gitt sine velgere noen løfter vedrørende paragrafen?

Høyre sier i sitt program for inneværende stortingsperiode: «Gjennomgå straffelovgivningen med sikte på å fjerne unødvendige forbud».

Partiets forrige stortingsprogram rommet følgende punkt: «fjerne straffeloven § 135 A om fremsettelse av diskriminerende eller hatefulle ytringer».

Etter hva jeg kan se, har partiet offisielt ikke forlatt dette målet. Når man i lys av forrige programpost leser punktet i nåværende program om «unødvendige straffebud», er det rimelig å tolke det som at Høyre fremdeles vil arbeide for å fjerne blant annet straffebudet § 185. Det vet vi nå ikke er tilfelle. Jeg kan ikke se at Høyre har vært redelige mot sine velgere i denne saken, som gjelder ytringsfrihetens kår her til lands.

Hvis Høyres behandling av § 185 er kritikkverdig, må Venstres sies å være under enhver kritikk. I det nåværende stortingsprogrammet sies det at Venstre vil «fjerne forbudet mot å fremsette diskriminerende eller hatefulle ytringer». Og det forrige programmet rommet denne posten: «Fjerne straffeloven § 135A om fremsettelse av en diskriminerende eller hatefull ytring». Med andre ord:

Venstre har i de to siste stortingsperiodene gått til valg på å fjerne § 185, det er et løfte partiet har gitt sine velgere. Da et annet parti nå fremmet forslag om å fjerne denne paragrafen, stemte så Venstre imot. Dermed vraket partiet sitt eget program – uten engang å ha sagt offentlig at Venstre (av ukjente grunner) hadde endret syn på denne programposten!

Det er sjokkerende å se en slik utilslørt forakt for egne velgere. Venstre har til fulle demonstrert at partiets program bare er til pynt, det er rent skuebrød for å lokke til seg velgere. Eller gjelder dette kun deler av programmet? I så fall hvilke?

I spørsmålet om § 185 har Fremskrittspartiet stått opp for ytringsfriheten og dermed handlet i tråd med den liberalistiske politikken partiet har gått til valg på. Venstresidens partier har inntatt motsatt standpunkt, men de har etterlevd sine programforpliktelser til velgerne. Høyre og Venstre har ikke stått opp for ytringsfriheten, og de har ikke opptrådt redelig overfor sine velgere. Verst er Venstre som her har kullkastet sitt nåværende program. Behandlingen av § 185 er et svik mot Venstres velgere.

Innlegget er tidligere publisert i Klassekampen.