Roald Øye

Pensjonist
394

«Look to Israel!»

Utenriksministeren i Ronald Reagans presidenttid i 1980-årene, George P. Shultz, uttalte seg i Washington Post på 100-årsdagen sin i desember 2020 om sitt begivenhetsrike politiske liv. Nå er han død. Han forhandlet med generalsekretær Michael Gorbatsjov, og hans sovjetrussiske medarbeidere i Sovjet-unionens siste dager, før Den kalde krig i 1989 offisielt ble avblåst. Det fortjente den russiske statslederen å få Nobels fredspris for i 1990.

Publisert: 9. feb 2021

Mikhail Gorbatsjov lever fremdeles. Hans motpart, Reagans utenriksminister, Mr. Shultz,  sa på 100-årsdagen sin: «Jeg har lært mye i mitt lange liv, og når jeg ser meg tilbake,  slår det meg at det var en lekse jeg tidlig måtte lære, og det er en lekse som jeg har måttet lære meg om igjen og om igjen. Å skape tillit er den viktigste egenskap  et menneske kan besitte. Når det var tillit i rommet, uansett i hvilket rom det var, i familierommet, i klasserommet, i garderoben,  i Det ovale rom, på regjeringskontoret eller på rommet i soldatbrakka, så hendte det gode ting. Når det ikke var tillit i rommet, hendte  ingen ting. Alt annet enn tillit er bare detaljer.»

Det var tillit mellom statsmennene som avskaffet Den kalde krig. Det er manglende tillit som i dag holder liv i den over 100 år gamle Midtøsten-konflikten fra Balfour -deklarasjonens dager i 1917 til PLO formann Mahmoud Abbas patetiske forsøk på å lyve like troverdig i 2021, som sitt store forbilde, Yasser Arafat, gjorde inntil han døde for 15 år siden. Han var en notorisk løgner, i følge den norske mekleren, Terje Rød-Larsen,  som var til stede under de årelange forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalene i 1993 og 1995.

I begeistringens rus etter partiformann Yasser Arafats utstrakte hånd til Israels to øverste ledere, Yitzhak Rabin og Shimon Peres, ble alle tre i 1994 tildelt Nobels fredspris. Nå er de alle borte. To av dem kjente sterkt  på mistilliten som rådet mellom partene som deltok i forhandlingene, men bare en av dem, utenriksminister Shimon Peter, har vært i stand til å til å gi ettertiden et inntrykk av det dårlige forhandlingsklimaet,  slik den norske mekleren Terje Rød-Larsen,  så prisverdig gjorde med sin åpenhjertige uttalelse om Yasser Arafat, mens forhandlingene pågikk.    

Det var nødt til å gå som det gjorde med Oslo-avtalene. Utover på 2000-tallet ble de etter tur hevet på den historiske skraphaug.  Det er bemerkelsesverdig hvor respektfullt norske myndigheter behandler palestinske talsmenn og myndigheter som fremdeles ærbødig snakker om Oslo-avtalene og to-statsløsningen.» Look to Israel!» og legg merke til hvordan folket og deres partiledere der behandler papiret som avtalene ble skrevet på.

 Jeg vil utfordre Mona Juel og hennes ektemann, Terje Rød-Larsen, som er norske og har arbeider i FN-systemet i årevis, om å komme på banen med sine erfaringer med palestinske ledere i den tid de har hatt noe med dem å gjøre. Det er pinlig å høre utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttale seg om støtten Norge gir til Mahmoud Abbas’ regime på «Vestbredden». Hun trenger å bli oppdatert om lederne for dem hun vil hjelpe.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere