Kristen Edvard Skaar

30

PROFETISK TALE OGSÅ ETTER TRUMP-NEDERLAGET?

De feilslåtte profetiene om Trumps valgseier synes jeg er en skam for evangelikale. Men gir de grunn til å kuutte ut alt som har å gjøre med profetiske budskap?

Publisert: 9. feb 2021

Går det an å komme med profetier etter alle de gale profetiene om Trump? Mange kristne, evangelikale i USA profeterte at Trump skulle vinne valget. Det kan ha påvirket kristne til stemme på Trump. Ja, kanskje også til å være positive til konspirasjonsteorier? Hva kan være grunnen til at man profeterte slik? En profeti kan bevisst eller ubevisst brukes på en selvisk måte. En kan tenke at det jeg formidler skriftlig eller muntlig som en profeti, vil nok oppfattes som om det kommer fra Gud. Det kan gi meg som profeterer, god oppmerksomhet: Jeg kan bli sett opp til slik som de andre som har profetert det samme. Man må ta hensyn til meg; jeg kan få innflytelse og kanskje komme i en maktposisjon. De som lytter positivt til profetien, kan dermed bli narret; ja, kanskje manipulert. Profetisk tale kan derfor være uheldig eller kanskje direkte farlig for den som kommer med den, og for dem som hører den. Ikke bare i USA, men også andre steder.

Allikevel skriver Merete Thomassen positivt om profetier i Vårt Land 2/2. Det kan hun med rette gjøre når hun henviser til Bibelens syn på dette. For hun skriver: "Etter at Den hellige ånd blir utøst på pinsedag, blir profetiens nådegave noe som i prinsippet alle kristne kan få, og er ikke lenger bare for utvalgte profeter". Slik var det i GT. Gang på gang kalte profetene Israels-folket til omvendelse fra å dyrke andre guder enn deres egen Gud. Hvis de ikke vendte om , ville Guds straff komme over dem (F.eks. Jer. 6,8). Profeten forkynte dermed Guds vrede over synden.

I NT har har tjenesten med den profetiske nådegaven primært en annen karakter. Den taler til oppbyggelse, formaning og trøst (1. Kor. 14,3). I formaningen kan det også ligge et kall til omvendelse. Kan en ha en slik nådegave også i dag, i Dnk? Helge S. Kvanvig skriver om profetiens nådegave i boken Gamle ord i en ny tid (Oslo 1977, s. 222). Han hevder at Gud også i dagens menigheter kan gi et menneske autoritet til å peke på bestemte hendelser og si at der taler Gud til oss - nå. Jeg mener at han har rett. 

Men det er ingen lett tjeneste å ha. Man må være åpen for Herren og ta imot det en opplever at han vil ha sagt utfra sitt ord i Bibelen eller på en mer direkte måte. Det er imidlertid nødvendig at den som vil dele noe han/hun tror er fra Gud, må stille seg noen vurderende og prøvende spørsmål. For man har ingen garanti for at den en vil si, kommer fra Gud. Kanskje er det bare fra meg selv? Man bør tenke over: Hvorfor sier jeg dette? Vil jeg innynde meg hos den/dem som jeg mener budskapet er rettet til? Ønsker jeg å guddommeliggjøre egne meninger, kanskje politiske eller teologiske? Har jeg omsorg for den/dem det gjelder så jeg vil han/henne vel? Og fremfor alt, er det i samsvar med Bibelen og vår kirkes lære? Den som mener seg å få et budskap fra Gud, har større ansvar for å vurdere det enn den som mottar det. Det trengs bønn om at Herren må vise om det er fra han det en tror skal bringes videre. For en selv og til og med den onde kan ha blandet seg inn.

Hvordan skal en formidle det en ønsker å si? Også her er det nødvendig å gå varsomt frem så den andre ikke føler seg overkjørt. Man kan si noe slikt som: Jeg tror Gud har gitt meg noe som han vil ha sagt deg. Ønsker du å høre det? Det må sies på en slik måte at den andre opplever at han/hun godt kan si nei til det. Hvis det blir ja, er det spørsmål om hvor og hvordan det skal skje. Muntlig er vel det beste. Men må det foregå skriftlig, er nok brev å foretrekke istedenfor e-post der det kan forsvinne blant mange mailer.

Den som sier ja, trenger også å prøve budskapet. Er det noe som gir gjenklang hos meg? Så jeg forstår at det er Den hellige ånd som vil ha meg i tale?  Eller er det helt på tvers av det som virker riktig for meg i min situasjon? Har andre sagt noe tilsvarende? Har jeg tillit til den som henvender seg til meg? Man må ikke føle seg forpliktet til å fortelle den som kom med budskapet, hva en mener det betyr for en selv. Dersom man ikke får noe ut av profetien, bør en be om Herrens hjelp, og gjerne oppsøke en sjelesørger. Men om en ikke synes det treffer, trenger det egentlig ikke å være uttrykk for at det ikke kommer fra Gud. Eget tankegods kan hindre forståelsen. 

Jeg tror den første offentlige profetien i Dnk ble fremført i Oslo Domkirke. Det skjedde i høymessen i forbindelse med Helligånd-seminaret i 1977. Domkirken var stappfull. Jeg var kallskappelan i menigheten og liturg ved den gudstjenesten der biskop Utnem var predikant. Etter hans preken kom en ung mann opp til Utnem og jeg som satt i koret. Han spurte Utnem om han kunne komme med et profetisk budskap. "Nei, ikke her" svarte biskopen. Men jeg sa: "Jo, det kan du gjøre. Dette bestemmer jeg". Slik kunne jeg si selv om Utnem var biskop. For han var gjestepredikant og ikke  biskop i Oslo, og det var jeg som ledet høymessen. Dessuten hadde jeg tillit til mannen. Etter budskapet gikk jeg frem og sa omtrendt følgende: "Jeg mener at det vi nå har hørt, er i samsvar med Bibelen og vår kirkes lære. Men jeg kan ikke avgjøre om det kom fra Gud. Jeg vil oppfordre oss alle til å be om dette er noe Herren vil si meg i min situasjon".

Profetien ble prøvet. Men den prøvingen som er nevnt i 1. Joh. 4,1, gjelder en nådegave til å prøve om profetien som formidles, kommer fra Gud eller ikke. Denne gaven trengs godt særlig når en har å gjøre med offentlige profetier enten de skjer her eller i USA.

 Utfra de feilslåtte Trump-profetiene synes Merete Thomassen å være kritisk til profetiske budskap som angår fremtiden. Men selv om det ikke er mange av dem i NT, finnes de (Ap.g. 21,11). Fremtidige profetier kan være vanskelig å verifisere. Noen kan man forstå er sanne når det har gått en tid. For en 25 år siden kom det flere profetier om vekkelse i Norge. Ja, Norge skulle bli utgangspunkt for fornyelser i mange land. Samtidig fremkom det en om at Dnk snart ville bli dominert av homokultur som kom til å splitte kirken og gjøre dens tjeneste vanskelig og ødeleggende. Den første profetien har ikke gått i oppfyllelse. Vil den det? Eller var det bare uttrykk for from ønsketenkning? Det er vel annerledes med den andre?

Man må være varsomme med å komme med profetier om fremtiden hvis de ikke kan etterprøves innen rimelig tid. Det kunne imidlertid profetiene om Trump. Men de slo ikke til. Profetiske budskap som ikke treffer inn i den situasjonen de adresseres til, kan lett føre til at profetiens nådegave kommer i vanry. Det er leit. For selv om Bibelens ord er det viktigste for oss, kan Gud la profetiske budskap tale om forhold som Bibelen ikke gir anvisninger om.

 Kristen Edvard Skaar





3 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere