Pål Georg Nyhagen

223

NRKs moralske janusansikt: Når det de gjør overdøver det de sier

Det er ikke første gangen jøder rammes i NRK

Publisert: 8. feb 2021  /  524 visninger.

Det er som de fleste vet ikke første gangen jøder rammes grovt i NRK. Hver gang det skjer, så presenteres politisk korrekte beklagelser «på alle plattformer» i etterkant. Men det er en repetisjonsøvelse som kun NRK vinner på der og da. De som rammes av elendigheten blir igjen sittende alene med konsekvensene og belastningene.

I NRK rår tydelig nok den situasjons- og konjunkturbestemte etikk. Mange års erfaringer tydeliggjør dette. De ansatte har dog sine gyldne etiske føringer som det flagges med ad hoc; gjerne presentert med alvor og høystemt patos ved etikkredaktør Per Arne Kalbakk. Men i praksis - i tiden mellom beklagelsene - så er det bemerkelsesverdig nok igjen det politiske og ideologiske fortegnet foran parentesen som avgjør om innholdet i det som fremlegges anses som uakseptabelt og grovt eller ikke: Det etisk selvkritiske perspektivet holdes ikke levende innad.

Også journalister og programledere preges naturligvis av miljø og bias. Fenomenet er kjent nok: Man tar i kollektivet opp i seg tenkemåter, væremåter, synspunkter og holdninger fra omgivelsene slik at det former innholdet i ens egen tenke- og væremåte. Den som bærer rollen, som er definert av stillingen, overstyrer så stillingens implikasjoner. Negative holdninger, og i verste fall grove og demoniserende påstander, er m.a.o. noe som i NRK legges merke til internt hovedsakelig når det bryter med den iboende ideologiske bakgrunnsfarven. Det blir derfor alltid og gjennomgående andre utenfor systemet som må gjøre det forente NRK-kollektivet oppmerksom på feilstegene og grovhetene. Nettopp fordi det er kun de som har tilstrekkelig avstand til å se hva som faktisk foregår. 

Pressen skal avsløre maktbruk og andre negative forhold i samfunnet. Men enkelte av mediene ser utrolig nok ut til å mene at de krav og premisser man berettiget måler andre offentlige personer med ikke gjelder dem selv. Ytterst få har problemer med å forestille seg hva slags reaksjoner og pågående oppfølging NRKs nyhetsdivisjon ville iverksette om en offentlig person eller representant fra et politisk parti hadde presentert tilsvarende antisemittiske ytringer som NRK-ansatte kan gjøre. Og ikke minst når det grove fenomenet gjentar seg fra samme kilde, slik det skjer i NRK? Men nei; det viser seg i praksis at Kalbakks presentasjon av NRK sine etiske retningslinjer ikke er verdt papiret det er skrevet på. Det er her verdt å minne om at tillit ikke er noe man i NRK kan kreve; men noe man fortjener. 

Det er for øvrig ingen som kritiserer de flotte og høystemte idealene som Kalbakk presenterer, men den gjentatte praksis om dessverre skjer. Det er for øvrig en kjent sak at det politiske tyngdepunktet i de fleste mediehus og redaksjoner ligger til venstre (ref. «Journalisten.no»). Her har Israel i flere tiår spilt den ondes rolle; og flere lettbente observatører identifiserer staten Israels disposisjoner med jøder generelt verden over. Det samme skjer også i NRK, dessverre. Ref, f.eks. Mathesons påstander. Slike tankeløse tabloidforestillinger har flere steder ført til alvorlige og voldsomme konsekvenser for jøder, men dette er visst jødenes egen skyld må vite. Som om man ikke har hørt dette refrenget før?

Velger man noe, er det som kjent alltid noe annet som velges bort. Internt i NRK ser men ikke dette: Enten forstår man det ikke, eller så bryr de seg ikke. Fordi de sannsynligvis assosierer det sanne og korrekte med egne holdninger og standpunkter? Siden dette er problemer som stadig oppstår i NRK, så kan man dessverre fastslå at det er det siste her - at de faktisk og i praksis ikke bryr seg - som er tendensen internt. Og denne gangen, med Shaun Henrik Mathesons antisemittiske ytringer, er saken også helt klar: Vi ser at både jøder og nynazister opplever uttalelsene som antisemittisme. På de sistnevntes nettsider, f.eks. Vigrid, så hylles for øvrig Matheson og NRK behørig for nettopp  sine antisemittiske bidrag «De kaller endelig en spade for en spade», påpekes det der.

Det er som de fleste vet på langt nær ikke første gangen jøder rammes grovt i NRK. Ref, jødesvin-innslaget relativt nylig. Hver gang det skjer, så presenteres politisk korrekte beklagelser «på alle plattformer» i etterkant. Men det er en repetisjonsøvelse som kun NRK vinner på der og da. De som rammes av elendigheten blir igjen sittende alene med konsekvensene og belastningene. Men NB: Det er faktisk kun den som er trampet på som kan snakke med autoritet om det som skjer her. NRK sine billige unnamanøvre i etterkant er og blir patetiske forsøk på å unndra seg ansvar for hva som lever internt og konsekvensene. Og ser man det hele i en historisk kontekst blir praksisen i NRK direkte grell og ille. 

Man kan altså positivt fastslå at beklagelsene fra NRK langt på vei er uten substans; illustrasjonen på dette er at samme grovheter dukker opp igjen relativt kort tid etter forrige beklagelse. Man kan m.a.o. registrere en tendens i NRK. Påpeker man så dette fenomenet i mediehuset, blånektes det over en lav sko – igjen politisk korrekt. De preges m.a.o. av selektive blikk og dessverre i praksis av situasjonsbetinget benektning og fortrengning ang. dette problemet. Siden de egentlig ikke vil identifisere seg med den grove elendigheten som forekommer, så eksisterer den visst ikke? 

Og ser man nærmere på hva som skjer innad: I veggene i NRK-kollektivet sitter en sterk ånd av konsensus og lojalitet som ytterst få våger å bryte; her handler det om å stille seg inn på den rådende interne bølgelengde for den ansatte med selvoppholdelsesdriften intakt. Eks.: Flere som f.eks. lytter til innspillene dine på redaksjonsmøter og i studio, har nemlig et vektig ord med i laget når fast ansettelse eller opprykk senere står på dagsordenen: 

Det handler naturlig og forståelig nok om kontinuitet og det å være selvsupplerende faglig også i NRKs redaksjoner. Greit nok. Men på den annen side dreier de interne prosessene seg her dessverre om langt mer enn faglige kriterier. Dog aldri som uttalte premisser, naturlig nok. Kun implisitte. Like barn leker som kjent best. Det som styrker denne påstanden er det som faktisk har skjedd og skjer; og det overdøver alle de gode idealene som presenteres. Virkeligheten er den øverste dommer. Også i NRK, skulle man tro? Men det er ikke så enkelt: De mener å ha monopol på hva som faktisk skal få passere som virkelighet; til tross for at vi alle ser at keiseren igjen og igjen er uten klær. Og dermed er vi alle tilbake på start for n´te gang. 

Mens jøder igjen sitter med regningen.

17 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere