Først hvem, så hva

“Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.” Men kirken bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva!

Flertallet av unge mennesker i Norge er “forenet med Kristus i dåpen”. (51% av alle fødte i 2019.) Foreldre og faddere, ja alle i kirken, har ansvar for å følge dem opp, så de kan “leve og vokse i den kristne tro” som det heter i dåpsliturgien i Den norske kirke

Et strategisk valg

Samtidig er det grunn til å anta at kun 3-7% av unge mennesker i Norge har forutsetninger for å kjenne seg komfortabel i Den norske kirkes gudstjenester, og oppfatte det som blir forsøkt formidlet i tradisjonell kristen forkynnelse. En sekularisering av unges livsanskuelse og tankesett gjør det store flertallet uforstående og fremmede for kristen forkynnelse og kirkelig tilhørighet.

Alle vi som vil styrke kirkens evne til å være hjem for unge mennesker, står overfor et strategisk valg: Å konsentrere oss om “den lille flokk” eller forsøke svare på det som er over 90% av unge menneskers oppfatning, virkelighet og behov. Det ene utelukker ikke det andre, men vi må være bevisst hva vi velger.

Bredere spekter

I KFUK-KFUM har vi erkjent behovet for å nå et bredere spekter av unge mennesker, kulturelt og sosiologisk. KFUM-idretten og Ten Sing er i sin grunn, to velkjente slike breddebevegelser. Nå er vi er på god vei videre gjennom nye programmer og virksomheter. Eksempler er våre Åpne barnehager, Kulturskoler og Forandringshus. Åpne og trygge fellesskap for unge i ofte flerkulturelle nærmiljøer. I dag teller disse virksomhetene alene over 20.000 unge som for få år siden ikke ville deltatt i KFUK-KFUM. På få år er antallet unge deltakere i organisasjonen doblet som et resultat av dette.

Vår globale bevegelse (YWCA og YMCA) blir iblant kritisert for å underkommunisere det kristne på grunn av vårt kulturåpne blikk og samfunnsengasjement. Vår trekant-ideologi (“spirit, mind, body”), tanken om “det hele mennesket”, er blitt oppfattet som et knefall for det sekulære. Vi tenker tvert om. Sann kristendom tar hele livet på alvor. Alle er skapt som hele mennesker og med ansvar for verden.

Livssynsåpen diakoni

Det gjelder å bygge fellesskap med rom for langt flere enn “den lille flokk”. Det er et kristent kall å møte enhver med åpenhet og respekt, og samtidig ærlighet om egen identitet. I møte med unge i dagens Norge bygger det tillit å være tydelig på hva slags fellesskap vi inviterer til.

Vi inviterer både til kristne og til livssynsåpne felleskap, alt forankret i den samme ideologi og kristne tro. Slik kan alt vi gjør på alle arenaer kalles livssynsåpen diakoni. Tidligere erkebiskop av York (2005-2020) og president i YMCA England og Wales, John Sentamu, sier: “Det er ikke alltid et mål å få unge til å tro, men la det aldri være tvil om hvor ideen bak alt vi gjør er fra. At den er fra Jesus.”

Unges virkelighet og behov

Det gjelder å bygge åpne og trygge møteplasser der barn og unge lever. Vårt utgangspunkt må alltid være unge menneskers virkelighet og deres åndelige, sjelelige og kroppslige behov. Først hvem, så hva!  Som Jesus sa til tiggeren Bartimeus: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” (Mark 10,51) Eller som Søren Kierkegaard skrev: “For å lykkes med å føre noen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der han er og begynne der.”

Den norske kirke behandler ny strategi og saken er på høring. I rekken av mulige satsningsområder er “Barn og unge”. Her er trosopplæringen det eneste som nevnes: “Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.” Men kirken bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva! Det er nøkkelen som diakonien og det kontinuerlige, frivillige barne- og ungdomsarbeidet på sitt beste, har skjønt viktigheten av.

Fra breddetiltak til breddefellesskap

En satsning på et bredere diakonalt barne- og ungdomsarbeid i Den norske kirke vil kunne gi en ny retning og giv i arbeidet. Slik vil langt flere barn og unge kjenne at kirken har relevans for dem. Kirken har en unik mulighet til å nå bredt i ungdomsmiljøene landet rundt, men det forutsetter at vi har tro på evangeliets iboende kraft der det gjøres mer åpent tilgjengelig. Det er nå nødvendig å bevege seg fra trosopplæringens fokus på breddetiltak til en satsning på å etablere breddefellesskap.

Dette har i høy grad også sammenheng med et annet tema i rekken av mulige satsingsområder, nemlig rekruttering til kirkelig utdanning og tjeneste. Et mer bevisst fokus på unge menneskers virkelighet og behov som utgangspunkt, vil gjøre tilfanget og spekteret av framtidige kirkelige medarbeidere langt bredere.

Ideologisk veileder

Vi vil være en ærlig og aktiv partner for Den norske kirke i arbeidet med å sikre dens evne til å være hjem for barn og ungdom. For å skape gode møteplasser for unge mennesker i menighetene trengs en teologi som tar deres hverdag, kulturuttrykk og språk på alvor.

En ny Ideologiske veileder for KFUK-KFUM gjør nettopp tydelig hva som er fundamentet, verdiene og metoden i vårt arbeid i kirke og samfunn, blant mangfoldet av barn og unge.

Vi har møtepunktet mellom unge menneskers perspektiv og Bibelens budskap i fokus. Skal budskapet om den treenige Gud og betydningen av Jesu liv og virke oppdages som relevant og troverdig, må dette erfares i relasjoner og fellesskap, og formuleres av unge selv. Barn og ungdom må både selv få uttrykke sin tro, og selv fortelle og bli fortalt Bibelens budskap gjennom handling og på et språk som kommuniserer godt, langt utenfor “den lille flokk”.

Av Øystein Magelssen, generalsekretær KFUK-KFUM