Verdidebatt

Betydningen av «valgmannskollegiet» i USA.

«The Electoral College», eller som det kalles på norsk, valgmannskollegiet, ble skapt under arbeidet med den amerikanske grunnlov i 1780-årene etter at de 13 New England-statene under ledelse av general George Washington i 1775 hadde seiret i krigen mot verdens dominerende stormakt på den tid, Storbritannia.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Pioner-statene erklærte sin uavhengighet av England året etter,  i 1776, og begynte straks på arbeidet med å utforme en grunnlov som grunnlovsfedrene visste skulle komme til å gjelde for flere stater enn de 13 på østkysten av kontinentet.  Etter få år var tallet kommet opp i 15 stater.  I dag er det 50 stater i unionen,  og et par til er på trappene.

Arbeidet  med grunnloven tok 13 år, og var ferdig i 1789.  Som en kuriositet  kan nevnes at grunnlovsfedrene på Eidsvoll brukte 8 uker, fra 12. mars til 17. mai i 1814 på å gjøre ferdig vår grunnlov. De amerikanske grunnlovsfedrene hadde færre forbilder å legge til grunn for sitt arbeid enn nordmennene, og mente selv at de skulle lage en skreddersydd grunnlov for kolonistene på det nordamerikanske kontinent. Det greide de, selv om det har kommet til utallige grunnlovsendringer i disse 232 årene som har gått. Siste grunnlovsendringsforslag,  som ligger på bordet er fjerning av valgmannsordningen. En eventuell fjerning kan få vidtrekkende betydning for amerikansk innen- og utenrikspolitikk.

Valgmannskollegiet var en nydannelse på 1700-tallet, som var nødvendig i USA av spesielle grunner, og grunnlovsfedrene var på det punkt forut for sin samtid. Det ble skapt et politisk organ som hadde til hensikt å gi enhver borger i landet, også de i tyntbefolkede utkantstrøk, en mulighet til å si sin mening med bortimot samme tyngde som de som bodde/bor i tett befolkede områder, når det gjaldt å ta avgjørelser i føderale saker. Det var en forutseende ordning når vi nå ser på USAs ulike befolkningstetthet i  delstatene.

Selv om det i dag er noen som arbeider for å avskaffe valgmannsordningen, mener et flertall i USA at denne ordningen har livets rett. Den tjener til å bevare unionen, som består både av 50 stater og av 231 millioner mennesker. Men det er stor forskjell på folketallet i statene, f. eks. California og Wyoming! Den første har 40 millioner innbyggere, den andre litt over en halv million. Begge statene sender 2 representanter til valgmannsmøtet som velger den nye presidenten, enda den førstnevnte har 73 ganger så mange innbyggere som den andre. California og Wyoming har dessuten 2 senatorer i Senatet.  California har 53 representanter i Representantenes hus, Wyoming bare en. Antall representanter i valgmannskollegiet er henholdsvis 55 og 3, forholdstallet er ca. 18 til en. Ideen med desentralisering av makten i landet ser man spor etter overalt i den amerikanske konstitusjonen.

Uten «the Electoral College» kunne presidentkandidatene ha drevet kampanje bare i delstatene med de høyeste innbyggertallene. De mindre delstatenes interesser hadde de ikke behøvd å ta hensyn til. De fikk seile sin egen sjø!  En tredel av USAs innbyggere bor i en av 4 store delstatene, California, Texas, Florida eller New York. Donald Trump tok hensyn til dette forholdet i sin valgkampstrategi  i  2016,  og vant av den grunn trolig  presidentembetet,  selv om Hillary Clinton fikk flere stemmer enn ham.

Venstresiden i USA med demokratene i føringen forsøker nå å omdanne De forente stater til  «the country in a new progressive image» slik at de kan vinne presidentembetet i de neste valg i dette hundreåret.  «Bildet» er folk i Europa, som bor i venstreside-styrte land, vel kjent med: De årlige aborttall pr. 1000 innbyggere er litt mer skremmende på denne siden av Atlanteren. Demokratene vil lettere nå sine progressive mål ved å fjerne valgmannsordningen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt