Verdidebatt

Gulfeber og slaveopprør

45 år etter at den amerikanske historikeren William H. McNeill ga ut sin skjellsettende bok «Plagues and Peoples» hvor han på en overbevisende måte vektlegger mikrobenes rolle i historien, er det stadig mange historikere som ignorerer eller bagatelliserer epidemiske sykdommers ofte vesentlige betydning for viktige historiske begivenheter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Klassekampen 26. januar skriver professor Jarle Simensen om slaveopprøret mot franskmennene på Haiti som førte til den eneste stat som er grunnlagt som følge av et vellykket slaveopprør. Opprøret startet i 1791 da Frankrike sto midt oppe i sin store revolusjon og i første omgang ikke kunne forsvare sine interesser på Haiti.

Lederen for slaveopprøret var den karismatiske tidligere slaven Toussaint l’Ouverture – «den svarte Spartacus». Han ledet også kampen da Napoleon i slutten av 1801 sendte en invasjonsstyrke på 35000 mann under ledelse av sin svoger general Charles Leclerc for å gjenvinne kontrollen over Haiti.

Simensen fremhever med rette Toussaints militære begavelse som en viktig faktor for slaveopprørets suksess. Jeg finner det imidlertid overraskende at han ikke med et ord nevner gulfeberepidemien som desimerte de franske invasjonsstyrkene og etter all sannsynlighet var av avgjørende betydning for utfallet av kampen. Mens innbyggerne på Haiti, inkludert Toussaints styrker, hadde utviklet immunitet mot gulfeberviruset, var europeiske soldater som aldri hadde hatt kontakt med viruset, et hjelpeløst bytte. Viruset var i realiteten Toussaints viktigste våpen i kampen mot franskmennene.

I begynnelsen hadde franskmennene betydelig fremgang, men så slo gulfeberviruset til, med en uhyggelig dødelighet hos de franske styrkene. I løpet av kort tid var 25000 soldater døde, inkludert general Leclerc. Ytterligere 20000 døde av nyankomne forsterkninger fra Frankrike. Man regner med at bare 5000 av de mer enn 50000 franske soldatene som Napoleon sendte til Haiti, overlevde. I 1803 trakk franskmennene seg ut, og Haiti ble fritt.

Napoleon hadde store planer om å utvide sitt imperium på det amerikanske kontinent hvor Frankrike allerede hadde Louisiana. Etter nederlaget på Haiti oppga Napoleon disse planene og solgte i 1803 Louisiana til USA.

Den viktige rollen gulfeberepidemien spilte under slaveopprøret på Haiti og de storpolitiske følgene av dette, er bare ett av utallige eksempler på at epidemiske sykdommer har fått store konsekvenser for historiens forløp, blant annet for utfallet av kriger. Dette er noe mange historikere enten ignorerer eller bagatelliserer, 45 år etter at den amerikanske historikeren William H. McNeill ga ut sin skjellsettende bok «Plagues and Peoples» hvor han på en overbevisende måte vektlegger mikrobenes rolle i historien.

Stig S. Frøland

Forfatter av "Kampen mellom mennesket og mikrobene".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt