Martin Stærk

1

Lægdenes nye konventikkelplakat

Hans Nilsen Hauge kjempet mot en konventikkelplakat som skulle sikre at legfolket var underlagt det kirkelige embete. Jeg ønsker ikke at vi nå skal få en «profesjonsplakat» som skal sikre at alle ikke-vigslede skal underlegges det kirkelig embete.

Publisert: 29. jan 2021

Domprost Stig Lægdene er i sitt innlegg i Vårt Land 21. januar bekymret for at arbeidet med ny kirkeordning vil endre Den norske kirke til et konsern. Hovedbekymringen handler ikke om hvordan organisasjonen rigges, men risikoen for å få «sekulære» ledere som ikke er vigslet.

Det er nå lagt fram fire delutredninger, fra bredt sammensatte utvalg, om framtidig kirkelig organisering. Disse er opptatt av å beskrive ulike alternativer, ikke gi konkluderende løsninger. Lægdene gjengir rapportene med veldig lavt presisjonsnivå.

Mer ressurser til kjernevirksomheten

Jeg oppfatter både utredningenes omtale av prostirådets størrelse og menighetsrådenes innflytelse som langt mer åpen enn Lægdenes tolkning. Og at reorganisering av 350 fellesrådsadministrasjoner og 100 prostiadministrasjoner vil medføre kraftig vekst i administrative stillinger, er også en lite presis tolkning. Mer ressurser til kirkens kjernevirksomhet er et uttalt mål med ny kirkeordning, og da må det vel være riktig vei å unngå dobbelorganisering og redusere antall administrative nivåer?

I sin beskrivelse av mulig endrede maktforhold mener Lægdene at kirkeverge og prost i dag er sideordnede ledere i et prosti. Det er i beste fall en forenkling. Prosten er leder for prestene i prostiet, og er mellomleder i den nasjonale organisasjonen rettssubjektet Den norske kirke. Kirkevergen er øverste leder, og i mange tilfeller også førstelinjeleder i lokalkirken. Vi svarer direkte til det lokale kirkelig fellesråd som styringsorgan. Oppgaveporteføljen til kirkevergen er mangfoldig, og ledelse av de ansatte innenfor mange ulike fagområder står som den viktigste.

En motsetning som ikke finnes

Lægdene tyr til et klassisk triks for å skape sitt poeng: Han skaper en motsetning som ikke finnes. Ved å si at ledere enten har kirkefaglig bakgrunn eller har generell lederkompetanse og liten kirkelig tilknytting, setter han leseren sin på valg: Du må enten godta å kun ha vigslede ledere, eller ledere uten kirkelig identitet, men med lederkompetanse.

Også her mener jeg Lægdene gir en misvisende gjengivelse av utredningen. På flere måter understreker utredningen at ledelse i kirken stiller særlige krav til lederkvalifikasjoner. Mens Lægdenes enkle kompetansekrav er vigsling, gir utredningen en omfattende og reflektert beskrivelse av særtrekk ved Den norske kirke som har betydning for ønsket kompetanseprofil hos ledere. Utredningens konklusjon er at det bør fastsettes noen sentrale krav, samtidig som prostifellesrådet skal ha en frihet til å fastsette en kompetanseprofil ut fra lokale forhold.

For meg virker det som om Lægdene ikke har lest godt nok utredningens drøfting av krav til kirkelig lederkompetanse. Har han kun fått med seg at de ikke forbeholder stillingen for de vigslete? Dette gir mistanke om utstrakt bruk av profesjonsbriller under lesingen og om profesjonskamper vi har sett før (politiet, sykehusene, skolene osv.)

Gir en nedlatende og devaluerende beskrivelse

Utredingen understreker at ledelse i kirken innebærer et overordnet ansvar for å holde fram kirkens visjoner og mål. Den beskriver mangfoldet i kirkens oppdrag og bredden av faglig profil og utdanningsnivå blant kirkelige medarbeidere, herunder frivillige. Det legges vekt på at vi trenger kirkelige ledere som evner å være samlende for ulike fag, profesjoner, frivillige, stab og rådsmedlemmer.

Drøftingen av ønsket lederkompetanse i prostifellesrådet sprenger helt det karikerte valget mellom kirkefag eller generalistledelse som er premisset for Lægdenes innlegg. Og kanskje er de kirkelige profesjonsutdanningene hverken tilstrekkelige eller nødvendig for å oppfylle de ambisiøse lederkriteriene utvalget løfter fram? Jeg erfarer at de kirkelige profesjonsutdanningene er faglig tunge innenfor sitt felt, og sentrale administrative og ledelsesfaglige temaer er mindre i fokus.

Lægdene gir en nedlatende og devaluerende beskrivelse av kirkens arbeidsfellesskap. Hans beskrivelse av oss som ikke er vigslet bidrar til å trykke oss ned og svekker motivasjonen for å stå i kirkelige lederoppgaver. Han virker lite interessert i vår kirkelige tilhørighet og engasjement, vår kunnskap, våre evner, vårt fag og vår ledererfaring. Han etterspør kun vår kirkelige profesjonsutdanning.

Ønsker en konstruktiv diskusjon om organisering og ledelse

Det kan være demotiverende å arbeide i et arbeidsfellesskap der andre på laget gjentatte ganger betviler grunnlaget for vår kirkelige tjeneste. Jeg undres på om en slik devaluering av andres kirkelighet og faglighet er en god kvalifikasjon for kirkelig ledelse?

Det er noe ironisk over denne debatten i et år der vi feirer jubileet for Hans Nilsen Hauges fødsel. Han kjempet mot en konventikkelplakat som skulle sikre at legfolket var underlagt det kirkelige embete. Jeg ønsker ikke at vi nå skal få en «profesjonsplakat» som skal sikre at alle ikke-vigslede skal underlegges det kirkelig embete. Utredningen fra Kirkerådet om arbeidsgiveransvar beskriver en lederprofil der jeg blir utfordret, og som gir meg noe å strekke meg etter som lokalkirkelig leder.

Alle kirkelige ledere står under biskopens tilsyn og er forpliktet på kirkens grunnlag og ordninger. En god leder kjenner virksomheten, anerkjenner andres faglighet og identifiserer seg med dens oppdrag og mål. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg velkommen en konstruktiv diskusjon om framtidig kirkelig organisering og ledelse. Og jeg har et håp om at Kirkemøtet vil anerkjenne det mangfold av kirkelig lederkompetanse som over tid er bygd opp i Den norske kirke.

Martin Stærk
Kirkeverge

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere