Marte Yri Evensen

Daglig leder, Stiftelsen KRAFT
7

NÅR ALT SVIKTER I RUSOMSORGEN

For rusavhengige er det helt sentralt at de får rett hjelp til rett tid. Det handler om å få hjelp når man er motivert, videre om god hjelp og ikke minst fleksibilitet i behandlingssystemet. Her ser vi gang på gang at rusavhengige faller mellom flere stoler, og det er ikke lett å tale sin egen sak når man ligger nede for telling. Det skjedde under pandemien, og har skjedd tidligere og vi har lenge ropt varsko om dette.

Publisert: 26. jan 2021


https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ga0nqm/de-som-maatte-ut


OM ROY HANSEN

 I VG kan vi lese om en rekke pasienter som ble skrevet ut under pandemien, og for noen fikk dette fatale konsekvenser. Vi kan lese om Roy Hansen som valgte å avslutte livet sitt da han ble skrevet ut etter 12 dagers avrusning, og at han senere velger å ta livet sitt da han ikke fikk rett hjelp i rett tid. Det er en trist historie, og våre tanker går særlig til hans nærmeste familie. 


I fortellingen kan vi lese om at legen til Roy fraråder sterkt at han avslutter behandling. Han ble skrevet ut fordi han var vurdert ferdigbehandlet for de akutte problemene han ble lagt inn med. Utfordringen var at det ikke var et godt nok tilbud, som han trengte i etterkant av avrusning. 

 

Avdelingsleder Ebbestad på Ahus mener Roy fikk et helt identisk behandlingsopplegg på ARA Follo, bare tidligere. Tilsynssaken som er til behandling, er rettet mot Nesodden kommune og Ahus, skriver VG. 


SÅRBARE OVERGANGER OG “SVIKTSONER” 

Sårbarhet ved overganger som utskrivelser fra rusinstitusjon eller overganger mellom tiltak i kommunen, løslatelse eller utskriving fra sykehus ble trukket frem fra brukere, pårørende og fagfolk vedrørende overdoser og ble beskrevet som ”sviktsoner”(Gjersing, et. al., 2011). 

Kameraten til Roy, Torbjørn sier at det er tortur å sende han han ut etter 10 dager, og stiller spørsmål om hva som er vitsen med et slikt opphold? - Hele deg er jo en geleklump når du kommer ut, sier han. 

Torbjørn har et viktig poeng. Å sende noen rett ut til såkalt ingenting etter avrusning, kan få fatale konsekvenser. Mange overdosedødsfall skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon, eller som følge av avbrudd i behandlingen. Forskning tyder på at risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er nesten 16 ganger større enn ellers (Ravndal og Amundsen, 2009). 

Roy hadde en plass på en ny innleggelse i Fetsund ti dager senere. Likevel ble han skrevet ut. 


HVOR ER BRUKERMEDVIRKNINGEN? 

 Roy ringte selv rusinstitusjonen Guts i Drammen, mens han ventet på å bli utskrevet fra ARA Follo. Dette bekrefter daglig leder der, men kunne ikke innvilge plass siden kommunen ikke innvilget økonomisk garanti.  På Nesodden får han oppfølging fra kommunen, og en psykologtime, men møter ikke opp. Han får også Subutex hver morgen, og dette selger han videre for å kjøpe narkotika. Roy ønsket seg heller et langt opphold på en behandlingsinstitusjon. 


Det er bekymringsfullt at vi bygger ned døgnbehandling og vektlegger i større grad poliklinisk behandling og medikamenter uten tilstrekkelig oppfølging. Videre er det en høy andel i LAR som bruker andre medikamenter ved siden eller selger dosen. Flere av våre brukere rapporterer at LAR er det eneste tilbudet de ofte får til tross for at de ønsker et omsorgstilbud med fellesskap og arbeidstrening, og noen opplever å bli motarbeidet når de ønsker å gå ut av LAR. 


RAMMEBETINGELSENE TIL KOMMUNENE

 Kommunen har et ansvar for pasienter etter utskrivelse fra Tverrfaglig spesialisert behandling, og det er ikke alltid de har et godt nok tilbud. Nesodden kommune vurderte at Roy ikke trengte et omsorgstilbud, selv om de har anledning til å kjøpe det etter Helse og omsorgstjenesteloven § 3-2.  Det er mange gode lover, reformer, føringer og intensjoner. Både gjennom samhandlingsreformen, videre om pakkeforløpet som omhandler at tjenestene skal jobbe bedre og sikre overganger. 


Et av de beste forslaget kom i Granavolderklæringen, hvor det står at regjeringen vil:  Utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. En slik ordning kunne ha gitt bedre rammevilkår for kommunene, og bedre brukermedvirkning,  da vi er kjent med at det er ofte økonomiske incentiver som gjør at kommunen vurderer at de kan tilby et faglig forsvarlig tilbud. Vi etterlyser oppfølging og gjennomføring av vedtaket, som handler om at pengene følger brukeren uten for mye byråkrati. 

 

HVILKEN HJELP GIR VI TIL MENNESKER SOM VIL BLI  RUSFRIE? 

Status i dag er et LAR-program som rommer ca 8000 personer med et rusproblem. Tanken da det ble innført, var at det skulle romme de tyngste i en nedtrapping. Resultatet ble medikamenter livet ut, hvor mange erfarer sterke bivirkninger, isolering fra samfunnet og hvor kun 2 av 10 er i aktivitet. 70 prosent av disse ønsker å bli rusfrie, ifølge en SERAF-undersøkelse. Det er også vedtatt et prosjekt med Heroinassistert behandling på statens regning. Videre er det en Rusreform som har foreslått å legitimere store brukerdoser. Har vi ikke noe annet å tilby enn enda mer rus? De vil ut, men får ikke hjelp til det? 


De skadelidende er de aller mest sårbare i samfunnet vårt. La oss sammen og på tvers av tjenestene, både de ideelle, kommunale eller statlige, gjøre et krafttak for å hjelpe denne gruppen.  Og la oss ikke minst våge å lytte til de som har hatt skoene på. Videre at vi tilbyr mennesker som har en ruslidelse et rusfritt tilbud i skjermede omgivelser om det er det de ønsker. Det er som sagt vanskelig å bli rusfri om hjelpeapparatet tilbyr rusmidler, og ikke behandling når mennesker vil bli rusfri eller vil ut av LAR.  Siste episode av podcasten og intervju med Kjell Kåre i Kraftsalven illustrerer nettopp dette. 7-kjell-kare-var-narkoman-i-37-ar-og-ble-fortalt-han-burde-fortsette

Det er nødvendig at rusbehandlingen tilbyr god behandling og sømløse overganger, og ikke minst at vi tilrettelegger for brukermedvirkning, som kan bidra til å sikre rett hjelp til rett tid. 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere