Verdidebatt

Et DNA-dypdykk med skapelsen som perspektiv

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Evolusjonsteorien som er basert på Charles Darwin, forteller oss at alle levende organismer, inkludert oss mennesker forbedrer seg, og blir utviklet fra generasjon til generasjon, gjennom naturlig utvalg. De tilpassningsdyktige dyreartene utvikler og forbedrer seg av seg selv over tid, for å tilpasse seg miljøet, og for å skaffe seg mat i næringskjeden. En langsiktig utvikling over tid, svært lang tid, til nye og forbedrede egenskaper dukker opp, drevet fram av det naturlige miljøet til de forskjellige artene i naturen. Videre at alle organismer utvikler seg til nye dyrearter over milioner av år, i en utviklingsprosess drevet fram av ulike arters evne til å forandre seg, dvs.mutere over tid. Dette har ført til evolusjonsteorien. Mantraet er "den sterkestes rett" Forskning innen biologi stiller et spørsmålstegn ved denne teorien. Nå, over 160 år etter at Darwin kom med sine antagelser om en tilfeldig spontan og langsiktig utvikling i skaperverket, har nye oppdagelset ført til et nytt fokus på dette temaet. Gjennom avanserte datamaskiner og forskningsresultater, har det for første gang i historien blitt mulig å kartlegge de ørsmå forandringene som foregår i naturen, såkalte mutasjoner. Charles Darwin trodde, og kom med påstanden om at mutasjoner var selve motoren i skaperverket, men hadde ikke vitenskapelige bevis for sine påstander. Nå har man klart å kartlegge hva slags effekter mutasjoner har på forskjellige arter. Forskeren Michael Behe dokumenterer dette i sin nylig utgitte bok: «Darwin Devolves». En mutasjon er ørsmå forandringer i skaperverket fra en generasjon til en annen i genene til arten, i artens DNA. For første gang kan man spore hva slags mutasjoner som har forekommet, videre hva slags karakeristikker ved arten som har forandret seg som en følge av disse mutasjonene i DNA, og da linket til det synlige resultatet. Forskeren Michael Behe sier i boka si som en definisjon av sine forskningsresultater, at 99% av alle mutasjoner i skaperverket fører til et tap av informasjon i DNA. DNA er som et organisk dataprogram som sender instrukser til oppbyggelsen av alle arter gjennom hele livet. Boeing bruker dataprogram til å bygge fly. Da en instruks gis for å bygge for eksempel vingen på flyet, sendes en instruks via programmet for hvordan vingen skal settes sammen. På samme måte gir genene i DNA instrukser for hvordan alle levende skapninger bygges opp, og settes sammen. Behe sier at det er like sikkert som tidevannet, det vil si en empirisk sannhet, at alle forandringer i naturen skyldes tap av informasjon i DNA. Et eksempel som Behe nevner i boka si er alle hunderasene, som igjen har ulv som stammfedre. Hunder med mye muskelmasse har mistet det genet som gir instrukser og regulerer produksjonen av muskelmasse. Disse hundene får da unormalt mye muskelmasse på bakgrunn av denne defekten. Ulven, som er stammfaren til alle hunderaser har bevart genene i DNA, men alle  hunderaser har mistet gener i DNA, som igjen gir de karakteristikkene vi ser hos alle hunder, fra den minste til den største i hundefamilien. Det er den samme tendensen hos alle de artene som man har klart å kartlegge genene til. Eksempler på arter som Behe nevner er isbjørn, fiskearten chiklider som kommer fra Afrika, Sør-Amerika og Asia, finker fra Galappagos og e-colli bakterien. Mutasjoner, som Darwin trodde var drivkraften i skapelsen, fører isteden til et tap av informasjon i DNA. Det kan i noen tilfeller ha positive effekter som hos isbjørnen som stammer fra den bærspisende brunbjørnen. Den har mistet den fargekoden i genene som gir brunfarge og har også mistet et gen som regulerer fordøyelsen av mat, som har gjort at isbjørn kan spise sel. Men isbjørnen kommer aldri til å bli som sin opprinnelige slektning brunbjørnen igjen. Dette er effekten på mutasjoner, noe Behe beskriver i detalj i boken sin. Dette betyr at skaperverket står og ruster, som en gammel rusten bil som blir eldre og eldre. Dette stemmer godt overens med bibelens skapelsesberetning, som sier at alt startet perfekt og godt, men at Gud måtte dømme skaperverket etter syndefallet. Mennesket var det øverste i skaperverket og var satt til å forvalte skaperverket. Se i 1 Mosebok i kapittel 1 og 3.              Muligheten til å spore karakteristikkene til de ulike artene på DNA-nivå er en revolusjon i seg selv, men også fordi det bryter med Darwinismen, evolusjonslæren, og peker mot et intelligent designet skaperverk. Det vil si at Gud har skapt alt vi ser, og at alt liv krever et enormt komplisert DNA og ulike gener for å kunne eksistere. Kunnskapen kommer fra vår Gud! Han har lagt ned disse kompliserte organiske «programmene» i alle skapningers DNA! Mutasjoner er sannsynligvis et resultat som følge av syndefallet!  Alt tyder på, også med dagens forskningsresultater, at skaperverket er intelligent designet. Hvor kommer informasjonen i DNA fra?  Mutasjoner fører jo til tap av informasjon i DNA.  Vi som troende får troen bekreftet gjennom disse nye oppdagelsene.   Det vi kan slå fast, er at det foregår en utvikling fra vugge til grav for oss alle. Vi kan kalle dette den naturlige utviklingen i naturen.Vi forandrer oss hele livet, inkludert alt liv i naturen, dyreliv og planteliv. Også jordskorpa er i bevegelse med vulkanutbrudd og jordskjelv, som former og utvikler landskapet vårt. I tillegg til forvitrings og errosjonsprosesser fra nedbør, vind og vann og is (isbreer)m.m., med de forskjellige naturprosessene som virker fram fornyings- og forandringsprosesser i naturen. Dette kan vi lese i salme 104: Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate. Gud har skapt verden slik at den er i stadig fornyelse. Vi mennesker fornyer oss hele tiden. Ett eksempel på dette er de av menneskekroppens celler som fornyer seg, som er i gjennomsnitt ca. hvert 7.de år. En annen prosess er vår naturlige utvikling. Vi vokser opp fra barn til voksen og blir senere gamle.                  Darwinismens startskudd falt med utgivelsen av Darwins bok"" Artenes opprinnelse" i 1859. -Mye fra forskningsresultater fra galappagos-øya utenfor sør-Amerika. I dette verket argumenterte Darwin grundig og kritisk for et syn på evolusjon som fortsatt gjelder i dag. Teorien hans inneholdt flere elementer, som med fordel kan betraktes hver for seg:   -Det har funnet sted og finner sted en evolusjon, dvs. arter er foranderlige.   -Dagens arter har utviklet seg fra en felles stamform.   -Dette er mulig fordi arter kan dele seg i to.   -Evolusjonen skjer gradvis, ikke ved sprang.   -Den drivende kraften i denne evolusjonen er naturlig seleksjon.   -En annen viktig evolusjonsfaktor er seksuell seleksjon.         Darwin var ikke den eneste og ikke engang den første som hadde tenkt disse tankene. Han var imidlertid den første som satte dem i sammenheng, som underbygget dem med grundig dokumentasjon, og som skjønte at de samlet bygget opp om en teori som kunne forklare tilblivelsen av det biologiske mangfoldet. Darwin snakket riktignok ikke om evolusjon, men om «nedstamning med modifikasjon». Termen evolusjon er kommet til i ettertid. Darwins utgangspunkt for å trekke konklusjoner i sin forskning var basert på enkle oppdagelser, samtidig som han trodde at cellene besto av noen få karbonfibre, omtrent som en gele'-klump. Han trodde feks.at finkene på galappagos hadde mistet flygeevnen og fått tilpasset nebbet, for å klare å spise bla. nøtter. Dette som følge av en utvikling, altså en egenskapt mutasjon drevet fram av miljøet på Galappagos over tid. Poenget var at de hadde tilpasset seg miljøet for å overleve med å utvikle disse egenskapene.          Det samme trodde han om galappagos-øglen haviguanen, som svømmer under havoverflaten for å spise alger, dvs. dykker til havbunnen utenfor galappagos og "beiter" under vann. Nyere forskning viser at arve-egenskapene til disse dyreartene ikke har forbedret seg i forhold til lignende arter, men at blant annet finken som ikke klarer å fly, antagelig er et resultat av tapte gener i DNA, som nevnt fra forskningen til Michael Behe, dvs. at den har mistet noen av de genetiske egenskapene som forfedrene hadde som klarte å fly. Stammfuglen til finken har sannsynligvis tidligere i historien "strandet" på øya, antagelighvis i flukt fra uvær fra fastlandet. Arten har mistet gener i DNA, som gjør at de blant annet har mistet denne evnen sammenlignet med andre finkearter.             Haviguanen har de samme svømme, og overlevelsesegenskaper som noen andre øglearter andre steder i verden. Det er sju lignende øgle-arter på andre øyer som er noe grønnere i fargen. Fellesnevneren er at det har foregått en forandring, og der har dyreartene mindre fungerende gen-funksjon enn stammfedrene til dyret. Finken er som nevnt en av de dyreartene som man har klart å kartlegge genene til fra Michael Behe's forskning. Det finnes også fuglearter som kan fly fra øya, bla.albatrossen, og disse har de samme  egenskapene som sine slektninger andre steder i verden.   Er det en Utvikling  eller er det naturlig tilpassning?   Det er tydelig at Gud har skapt dyrene med evner til å tilpasse seg miljøet på flere områder, slik som den blinde hulefisken som har mistet synet som følge av at de har blitt stengt inne i mørke vanngrotter. Det har blitt forsket på denne fiskearten, og man har lyktes å transplantere øyevev fra en tilsvarende seende fiskeart, overflatefisken av den samme fiskearten, astyanax mexicanus, hvor det ble operert inn en øyelinse hos yngre fisk, og resultatet ble at øyet utviklet seg i en retning slik at den blinde hulefisken nesten utviklet et komplett øye i løpet av noen få måneder. Man har også drevet oppdrett av denne fiskearten med andre blinde hulefisker fra fire forskjellige steder, og det har vært noen eksempler på seende fiskeyngel av avkommet. Dette viser at gjennom ekstreme forandringer i miljøet, klarer noen fiskearter å overleve, men mister da f.eks. synet, som den blinde hulefisken har gjort. Om dette er p.g.a. inneavl eller at fisken mistet synet p.g.a mangel på stimuli for øynene, eller av andre faktorer, hvet man ikke, men det beviser at dyrearter kan overleve i ekstreme situasjoner og at dyrearter kan miste egenskaper over tid. Da med en merkbar forandring til en mutasjon. Bringer mutasjonene en reduksjon i arveegenskapene, eller bringer den tilførsel av ny informasjon?               Det er spørsmålet som Darwin forsket på men ikke hadde kunnskap om slik vi har i dag. Forskning runt DNA og gener på molekylt nivå er noe som bare har vært tilgjengelig i nyere tid. Skyldes denne naturlige tilpasningen til miljøet som finkene på galappagos har vært igjennom og den blinde hulefiskens mutasjon: 1.-genetiske forbedringer i arvemassen til disse dyreartene for å tilpasse seg miljøet, og dermed å klare å overleve? Eller: 2.-er det heller slik at disse dyreartene mister genetisk informasjon. Da som en følge av  forskjellige forandringer i miljøet til de ulike dyreartene? Nyere forskning viser, blant annet gjennom forskeren Michael Behe, som nevnt tidligere, at disse dyreartene ikke utvikler ny informasjon slik evolusjonsteorien sier, men snarere tvert imot, de mister genetiske egenskaper og informasjon isteden. Informasjonen i arve-genene blir redusert over tid der hvor det har foregått spontane, ikke-styrte mutasjoner. Hvor kommer da informasjonen som gjemmer seg i DNA fra?  Det er et uttrykk for intelligent design, det vil si at naturen er skapt, og at det finnes en skaper slik det står i første mosebok i kapittel 1!                                              Studier av dyreartene viser at mange dyrearter har meget avansert oppbygning. Blekksprut med jettframdrift, som presser vannstråler ut på sidene for å oppnå høyere fart er et eksempel. Nyere forskning viser også at blekkspruten har evne til å tilpasse seg iskalde eller varme forhold. Hemmeligheten er en mekanisme som gjør at den samme DNA-koden kan oversettes til to forskjellige proteiner. Dette kalles RNA-redigering eller genregulering. For å forstå hva som skjer kan man bruke et bilde på at DNA sender "bake-oppskrifter" til RNA-molekyler. I varmt vann sender DNA beskjed til RNA om å "bake kneipbrød", og i kaldt vann sender DNA beskjed til RNA om å "bake grovbrød". Effekten på denne tilpassningsegenskapen, gjør at nervetrådene til blekkspruten fungerer like bra i kaldt, som i varmt vann. Biologisk sett, er RNA et molekyl som blant annet fungerer som budbringer fra DNA i cellekjernen til ribosomene, som er cellens proteinfabrikker. Rekkefølgen på byggesteinene i DNA-molekylet bestemmer rekkefølgen på byggesteinene i RNA-molekylet, som i sin tur brukes som instruks for hvordan aminosyrer settes sammen til proteiner. De siste årene har forskning vist at det kan skje en rekke prosesser i cellene hvor rekkefølgen på byggesteinene i RNA-molekylet redigeres, altså endres. Det kan føre til at det produseres andre proteiner enn man skulle vente ut fra organismens DNA.            Dette gir ulike arter et temmelig kult repertoare av triks og muligheter til å tilpasse og aklimatisere seg i forhold til forskjellige ytre og indre miljøer i naturen (Garret og Rosenthal). Skapt med naturlige, raske tilpassningsegenskaper, ikke en utvikling av nye forbedrede egenskaper drevet fram av naturen over milioner av år. Et annet eksempel på tilpassning, da ytre tilpassningsegenskaper er Ørnen. Den har et vinge-spenn som de nyeste pasasjerflyene har begynt å etterligne. Grunnen er at svevet får større flyt og mindre turbulens når den ytterste delen av ørnevingen bøyes oppover, som kjent hos ørner! Hvordan fant ørnen ut av det? Moderne fly har tuppen på vingen bøyd oppover av samme grunn. Man har funnet ut i forsøkslaboratorier for fly, at flyvningen blir mer stabil med et slikt vinge-spenn. Gud er en intelligent designer og det viser seg i skaperverket om og om igjen. Gore-Tex er et annet eksempel. Blader på trær i naturen er grunnlaget for denne teknologien. Bladene har "Gore-Tex-teknologi" som hindrer vanndråper å trenge inn i bladene. Mange oppfinnelser er tatt fra "teknologien" i naturen vår,- Guds skaperverk.                                                                          Hva da med oss mennesker?  La oss gå over til DNA til oss mennesker. Finnes det noe i DNA til oss mennesker som støtter dette? Eller er det slik at det finnes en katalysator i DNA som stadig forbedrer egenskapene til mennesket over tid som en følge av forandringer i miljøet? Tilføres det nye forbedrede egenskaper og informasjon over tid slik evolusjonsteorien sier,- en absorbering av informasjon inne i cella drevet fram av det ytre miljøet?         Nyere forskning viser at DNA er svært komplisert satt sammen. Hver enkel celle med DNA, som finnes i forskjellige celler i kroppen, ca 200 forskjellige celler(stamceller,blodceller og nerveceller etc.),har over 3. Milliarder funksjoner!          DNA er kroppens informasjon og lagringssystem, som har all den informasjonen som kroppen trenger til alle funksjoner og prosesser av frigjøring av energi, overlevelse, nedbrytning og oppbygning og utviklingen gjennom hele livet. To millimeter med DNA-celler, dvs.tuppen av en blyantspiss -som er ganske lite, inneholder nok informasjon, ja like mye som til å romme et gigantisk bibliotek. Samles denne informasjonen i bøker, vil bokstabelen rekke herfra og opp til solen, -eller 500 ganger herfra og opp til månen! På en harddisk, -100 milioner ganger mer enn en 40GB harddisk!  All verdens datamaskiner blir bare peanøtter i forhold til oppbyggingen og funksjonaliteten til DNA i cellene våre!             Det er all informasjonen og kompleksiteten som befinner seg i cellene, samt at DNA svekkes over tid, som nevnt tidligere, som gjør at mange forskere i dag dreier i en retning av intelligent design. Dette fordi all informasjon logisk sett må ha en sender,en giver. En datamaskin må ha noen til å legge inn programmer for å fungere, en bok må ha en forfatter, osv.  Et annet uttrykk for design er  Kroppen vår, som består av over 100 trillioner celler. Cellene fungerer i perfekt harmoni med hverandre, altså en jevn fordeling av næringsstoffer til hver enkelt celle. Uten at det er noen celler som "kjemper" i mot hverandre. Et tydelig uttrykk for intelligent design.       Hva da med utviklingen i arve-cellene?                                                                                          Finnes det noe i cellene som indikerer at DNA forbedrer seg fra generasjon til generasjon slik evolusjonsteorien sier? Snarere tvert imot. Nyere forskning viser at  vårt DNA de-genererer, dvs. mister egenskaper, eller blir svekket over tid. Det i et foruroligende tempo(Dr.John Sanford:"Genomic entrophy and the mystery of the genom").Hebr.1:10-11 Og videre: Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden, og himmelen er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som en kledning.   Hva da med  Aldring sett fra et bibelsk perspektiv ?  Før syndefallet gjorde Guds vilje at mennesket ikke døde, mennesket vandret med Gud. Etter syndefallet måtte mennesket dø, og Mennesket ble bortvist fra edens hage. Ved en undersøkelse av alderen på Adam og videre fra begynnelsen av bibelen og framover, finner man en gradvis nedadgående aldringskurve fram til Jesu tid. Alderen var mye høyere hos de første menneskene. Adam for eksempel, levde i over 900 år i følge bibelen. Det kan virke som om mennesker levde mye lenger før syndefloden kom, enn etterpå. Rett før syndefloden fastsatte Gud menneskets alder til 120 år. Studerer man dette med vitenskapelige data, kan man finne en sammenheng mellom høy alder og antall mutasjoner som har forekommet i vårt DNA fra det første mennesket og fram til i dag. Kanskje den høye alderen i det gamle testamentet har en sammenheng med denne prosessen? Mutasjoner svekker oss over tid, noe som også har betydning for aldringsprosessen.          Mutasjoner er tap av gener i DNA i cellene -Som en dårlig kopi av et kopi-ark som det ikke går ann å bruke videre til å kopiere flere eksemplarer av. Ingen av disse mutasjonene former ny kunnskap som kan overføres til neste generasjon, men virker heller svekkede fra generasjon til generasjon. Mutasjonene gjør at nye sykdommer og svakheter  dukker opp etterhvert som Molekylære feil oppstår, noe som resulterer i defekte gener. Det er ca. 3 mutasjoner for hver celledeling i kroppen vår. I en undersøkelse fra forskeren Michael Lynch ble det oppdaget at: Mutasjons-økningen fra etter fødsel og framover er: 1) Vanlige celler på en 15 åring,: Opp til 6000 mutasjoner, 2) skinnceller på en 60 åring,: Opp til 40 000 mutasjoner, 3) mutasjoner er hovedårsaken til aldring og død. - Lite potensiale for å øke menneskets levealder!                                                          Guds skaperverk  sett ut fra et befolkningsmessig synspunkt, er det slik at vi arver tusenvis av mutasjoner fra våre forfedre. Noe som blant annet kan gi grobunn for genetisk overførbare sykdommer. Fra generasjon til generasjon overføres det ca. 60-175 nye genetiske mutasjoner per person. Når vi ser at spontane, ikke-styrte mutasjoner fører til tap av gener(Jamf."Darwin Devolves")skjønner vi at menneskets DNA gradvis svekkes over tid. Det går ikke oppover som evolusjonsteorien hevder, men det går nedover. Man har regnet ut at, utfra hvor mange mutasjoner som skjer per år, at menneskeheten er ca. 220 generasjoner gammel. Det er også beregnet at det vil ta ca.268 generasjoner framover før mutasjonene blir så mange at menneskeheten ikke er i stand til å overleve lenger. Dette fordi alle mutasjonene øker fra generasjon til generasjon. til slutt blir det så mange mutasjoner at det ikke er mulig å overleve. Cellene bryter sammen p.g.a. for mange mutasjoner i cellene.         Det unike med cellen er at selv om det i løpet av en levealder oppstår ti-tusenvis av dårlige mutasjoner er det bare en liten del som blir overført videre. Mellom 60-175 mutasjoner blir overført videre fra generasjon til generasjon.         Vi bærer alle tusenvis av dårlige mutasjoner. Denne mutasjonsforandringen forårsaker at mange sykdommer utvikler seg, og at nye sykdommer oppstår. Dette som et resultatet av mutasjons-prosessen, som må ha begynt etter syndefallet. Vi de-genererer mellom 1 og 5 prosent per generasjon. Og det er umulig å stoppe denne utviklingen. Den foregår over hele jorden. Alle har denne prosessen i seg. Framtiden ser ikke lys ut for oss mennesker.     Ser man på disse moderne forskningsresultatene viser de oss et uttrykk for at vi mennesker er designet og at vi ikke er en tilfeldighet i et uendelig kosmos slik spontan tilblivelse både gjennom Darwin og big-bang teorien hevder. Det er ingenting i naturen som vitner om spontan utvikling! Det er heller uhyrlig kompliserte prosesser overalt i naturen  fra a til å.- intelligent design. Derfor,- søk Gud isteden, ikke det skapte. Vi er avhengig av vår frelser Jesus Kristus, hele verdens frelser! Johannes kap.3 v.16: For så høyt elsket Gud verden, at han ga sin enbårne Sønn, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud elsker deg. Gud har en dypere mening med livet. Søk ikke klokken, men Han som skapte klokken isteden. Gud  har gode tanker for deg, han vil at du skal ha framgang (Jeremiah 29:11) Hvis du søker Herren fra ditt hjerte, vil du finne Ham.

Kilder: Michael Behe med boken"Darwin Devolves og YouTube-siden hans"The secrets of the cell" Jhon Sanford med boken "Genomic entrophy and The mysteri of the genom." samt Creation Ministries.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt