Jørn Maurstad

90

Gud og mennesker.

Kan religion reduseres til et spørsmål om man tror på enten Gud eller mennesker?Lærebøker i norsk velger en for enkel måte å fremstille dette på. Det gir ikke elever muligheter for å forstå de problemene som finnes i dagens verden angående trosfrihet og andre grunnleggende rettigheter.

Publisert: 18. jan 2021


Bjørn Are Davidsen skriver om norske lærebøker på Dagen: Du kan møte kristne i Norge (dagen.no). Han tar opp at kristen tro nærmest er usynliggjort i lærebøker i norsk. Davidsen skriver blant annet om disse:

«I stedet for å problematisere, gir tekster i læreboken flere steder inntrykk av at valget står mellom å tro på mennesker eller Gud. Elever havner fort i et dilemma, enten de er kristne, muslimer eller annet: Hvor ille må ikke de være som foretrekker Gud fremfor mennesker? Hvor mye skal vi respektere dem som velger Gud?»

Det finnes flere utfordringer ved dette ståsted. For det første, kristendommen og islam har ulikt ståsted når det gjelder forholdet mellom Gud og mennesker. Dette er særlig synlig når man ser på det som kalles politisk islam. I politisk islam er forholdet mellom Gud og mennesker som to motpoler. Dermed blir alt menneskeskapt, enten demokrati eller kommunisme og gudstro uforenelig. Formålet med politisk islam, er å erstatte alle menneskeskapte lover med lover som har ‘Guds autoritet’, det vil si islamske lover.

Et slikt skille mellom Gud og mennesker finnes ikke i kristendommen. Dette er særlig synlig i forbindelse med reformasjonen. Det som kalles Confessio Augustana gav utrykk for at man avviste visse sider ved pavens regler, uten at man måtte oppgi troen på Gud. Et annet eksempel er fra Victoria tidens England, hvor nettopp frelsens betydning for menneskets verdi, var den viktigste motivasjonsfaktor for arbeidet til Lord Shaftesbury.

Et annet eksempel som Davidsen nevner er dette:

«I en annen av de utvalgte tekstene, 17. mai-tale, åpner Jakob Semb Aasmundsen med at han er feminist, ateist og homofil. I anledning dagens trekker han blant annet frem at den evangelisk-lutherske religion ble grunnlovfestet som statsreligion i 1814.

Han reagerer fordi det må ha vært underforstått at alle skulle tro på det samme. «For meg er det å tro fantastisk vakkert, og ikke minst modig. Men at vi skal tro på samme ting? Det blir feil. Noen tror på Jesus, det gir dem mening. Noen tror på Allah, det gir dem mening. Jeg tror på mennesket, og det gir meg mening».»

Mange seriøse debattanter hevder at det ikke er det samme om et samfunn bygger på Jesus eller Muhammed.  For eksempel i følgende artikkel skrevet av Ferghane Azihari: Materialism Fails to Explain the West's Conflict with Islam | Mises Wire.

Med utviklingen i Frankrike som bakgrunn stiller artikkelforfatteren følgende spørsmål:

Why have tolerance, freedom, and secularism found more support and success in the Christian world than in the Islamic one?

Det er også verdt å merke seg at ateister og eller kritiske tenkere med bakgrunn i fra islam, har en tyngre hverdag enn tilsvarende bakgrunn fra kristendommen. Dette er et viktig poeng som den tyrkiske journalisten Uzay Bulut, tar opp i en artikkel han har kalt: Professor Mustafa Öztürk is the latest victim of radical Islam | Blitz (weeklyblitz.net)

Der skriver han:

The greatest reason why Muslim communities have remained intellectually and culturally backward is because they ban or discourage critical thinking and murder free thinkers

Lærebok materialet gir ikke norske elever mulighet til dybde tenkning og kritisk refleksjon om hva religion betyr for samfunnet. I lærebokeksempelet reduseres det å tro til noe som kan gi en meningsfull opplevelse. Dette er helt fjernt ifra den virkelighet som de fleste mennesker lever i. Det norske samfunn per i dag, garanterer religionsfrihet. Men det betyr ikke at det ikke oppstår konflikter mellom ulike oppfatninger.

Situasjonen i Klepp, er et eksempel på en dagsaktuell konflikt som viser hvor viktig det er å ha et avklart forhold til hvilket verdigrunnlag det norske samfunn skal bygge på.  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere