Roald Øye

Pensjonist
387

Fikentreet i Bibelen er en interessant metafor med teologisk og politisk sprengkraft.

Fikenene modnes vanligvis ikke før i juni, men det kommer knopper på fikentreets grener allerede i februar. Det skjer to måneder før det kommer blad på grenene, i slutten av april eller i begynnelsen av mai.

Publisert: 15. jan 2021

 På det tidspunkt da et fikentre har blad, burde det også ha fikener. Vi forstår derfor at da Jesus, i følge evangelisten Markus, så fikentreet utenfor Betania i Judea slutten av mars, var ikke tiden inne til at fikentrærne skulle ha modne fikener, og heller ikke at de skulle ha blad. Det var for tidlig på året. Det må Jesus ha visst.

Slik står det fremstilt i Markus 12.12-24 om fikentreet: «Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. 13 Langt borte så Han et fikentre med løv, og Han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da Han kom bort til det, fant Han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.14 Da tok Han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. 19 Da det ble kveld, dro Han ut av byen. 20 Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte- men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. 24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere». Her er det en overraskende opplysning om Jesus, som tilsynelatende var overrasket: «Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid». Forstilte Jesus seg for disiplene av en eller annen grunn? En for meg ukjent forfatter har forklart hendelsen slik:

"Det er rimelig å tro at det ufruktbare fikentreet som Jesus forbannet, også var et symbol på det ufruktbare, gamle jødiske folk. Selv om dette folket hadde stått i paktsforhold til Gud, gav det et uriktig inntrykk, for folket viste seg å være uten gode frukter. Det forkastet til og med Guds egen Sønn. Og hva var årsaken til at folket ikke bar frukt? Mangel på tro, nettopp det som Jesus benyttet denne anledningen til å fremheve. Rom. 9.31-32 Ved å forårsake at fikentreet visnet, illustrerte Jesus på en tydelig måte hva det endelige resultat ville bli for det troløse folket som ikke bar frukt. Det er derfor ikke bare opplysningene om plantelivet som rettferdiggjør Jesu forbannelse av fikentreet. Sammenhengen viser også at Jesus på denne måten lærte oss to ting om troen. Mens mangel på tro kan gjøre oss uproduktive og vil føre til at vi blir forkastet av Gud, kan en aktiv tro gjøre det mulig for oss å ’flytte fjell’, for Jehova vil helt sikkert besvare våre bønner. Matt. 17. 20." 

Om denne hendingen skrev Jostein Sandsmark på VLs verdidebatt den 26. november 2013, for mer enn 7 år siden, og ga en detaljert tolkning av metaforen, fikentreet. Tolkningen hans har et interessant poeng om den nåværende politiske situasjon i Midtøsten. Derfor tok jeg det opp i et innlegg på Vårt Lands verdidebatt som respons på hans 7 år gamle innlegg. Jostein Sandsmark skrev: «Det har gått over 60 år utan at desse ideologane (erstatningsteologane) har oppdaga at Fikentreet har spirt, vakse opp, har skote blad og er i full gang med å bera frukt. Kva er "fruktene" av eit land"? Jo, det er infrastruktur med administrasjon, rettsvesen med lovverk, helsevesen, skulevesen og akademika, forskning, media, transport, forsvar, teknologi, industri og kulturInfrastrukturen i Israel er utan sidestykke - både samanlikna med grannane deira - og blant dei beste i Vesten. Fikentreet er mange gonger i GT brukt for å omtala staten Israel. Det er denne metaforen Jesus nyttar i Luk 21, 29 når Han seier: "Akta på fikentreet - når blad og blomster kjem fram!"

 I følge Luk 21, 29 lot frukthagens Herre fikentreet stå i enda noen år. En slik ny sjanse fikk også det jødiske folk i 1948. Nå har det gått ytterligere 7 år uten at «erstatningsteologene», verken i Norge eller ute i den store verden, har oppdaget at fikentreet har spirt i 72 år og båret frukt. Jeg deler «Jostein Sandsmarks tanker om fikentreet som metafor for staten Israel, og har i det siste tenkt på om det er enda en side ved denne metaforen, som har blitt oversett.

«Faderens ord er ofte skjult for denne verden, men han har åpenbart Guds rike for de utvalgte. Han sa også - at Han talte til sine disipler i gåter og lignelser - ikke rett ut. Disiplene spurte Jesus flere ganger, om ikke Han kunne tale til dem «rett ut/plain talk», - men Jesus ville ikke det. Guds rikes hemmeligheter må altså betros, - de kan ikke kreves - og er ikke gitt alle». Denne sannheten/hemmeligheten har en kristen bror nylig åpenbart for meg.

Jesus brukte ofte liknelser i sin undervisning, og ved denne anledning utenfor Betania ba disiplene Ham om å snakke i klartekst, så de kunne forstå hva han mente om vanskelige teologiske spørsmål, bl.a. hva dette spesielle fikentreet var et bilde på. Jeg forstår disiplenes frustrasjon, og har lenge lurt på hvorfor Jesus sier det så vanskelig, når det kunne sies enkelt? I mange år har jeg sett på dette Jesu svar til disiplene som et «goddagmannøkseskaft»-svar. Hva har et vissent fikentre med tro og Guds allmakt å gjøre? Jostein Sandsmark (og den ukjente forfatteren) har satt meg på bedre tanker.

Nå tror jeg at jeg har svaret på min undring: Jesus ønsket at bildene/metaforene skulle være tvetydige, slik at de kunne forstås på flere måter, avhengig av hvilken livssituasjonen man var/er i. I følge det som er fortalt i Markus 12, den gang Jesus gikk sammen med sine disipler og kom forbi fikentreet som så helt friskt ut, selv om det ikke hadde frukt, forbannet Jesus treet. Spontant må det ha skjedd noe med treet som disiplene neppe registrerte umiddelbart. Neste gang flokken kom forbi fikentreet, står det i Markusevangeliet (og ikke i de 3 andre evangeliene) at «treet var visnet ned til roten»og det registrerte alle, og de lurte på hva det skulle bety. Om røttene står det intet.

Jesu svar var relevant i forbindelse med temaet som opptok dem akkurat da (om å ha en sterk tro). Markus var kanskje, ved siden av apostelen Peter, den eneste av disiplene som ante at det visne fikentreet også kunne ha en utvidet betydning, eventuelt en viktig teologisk betydning. Disiplene måtte ha en sterk tro for å tro at det visne fikentreet noen gang skulle bære frukt igjen. Det har imidlertid «treet» gjort, i følge min nye erkjennelse av «at fikentreet er Israel».

Det er for meg et interessant spørsmål om det er Peter som er kilden til Markus’ opplysning om røttene som var like levende som tidligere, og som ville gi planten mulighet til å bære frukt på et senere tidspunkt. Det er godt gjort at Peter i følge Markus 12. 20-21 mintes hva Jesus hadde sagt: «Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt».

Hadde Jesus visket Peter i øret at røttene ikke var skadet av hans forbannelse? Var alle disiplene like mye i stand til å se at fikentreets røtter var uskaddeeller var det Peters åndelige klarsyn som var skarpere enn de andre disiplenes, og som hadde fortalt hemmeligheten videre til Markus? Alle disiplene hadde jo sett at fikentreet var visnet, men neppe at det bare var fra roten av og opp at det hadde visnet. Dette var/er det bare evangelisten Markus som hadde registrert, eller blitt gjort oppmerksom på av Peter eller Den hellige ånd, og skrevet om i sitt evangelium. Hvorfor ikke også de andre 3?

Flertallet av det teologiske lederskap i Norge og i verden for øvrig har heller ikke oppdaget at fikentreet, Israel, har gjenoppstått og bærer mer frukt enn de fleste land i verden. Det gjenstår bare at jødene oppdager at Jesus var/er deres lovede Messias. Men det er en annen sak. 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere