Norges opptreden i FN

Jeg er helt enig i hans konklusjon om at den bør være pensum for alle elever i norsk skole. Han er stortingsrepresentant for Krf,  er leder for Israels venner på Stortinget, og parlamentarisk leder for sin stortingsgruppe. Da har han gode muligheter til å påvirke Norges opptreden i FN.

Noen dager tidligere hadde nemlig avisen Dagen en større redaksjonell artikkel om Norges opptreden. Den var avslørende, både for FN og for Norges utenrikspolitikk. FNs generalforsamling vedtok i fjor 23 resolusjoner mot land som de mener bryter menneskerettighetene. Av alle verdens land ble Israel fordømt i 17 av disse resolusjonene. De resterende 6 ble fordelt slik: Iran, Myanmar, Syria og Nord-Korea 1 hver, og Krim 2. Hvordan er dette mulig?

FN mener altså at 70 % av alle verdens brudd på menneskerettighetene gjøres av Israel.  Det var ikke en eneste resolusjon mot Pakistan som bedriver notorisk kristenforfølgelse, eller mot Egypt for det samme, for ikke å snakke om Kina eller Afganistan som begge er blant verstingene når det gjelder brudd på menneskerettigheter og trosfrihet. FNs opptreden er jo helt absurd, og det er vanskelig å se at dette er noe annet enn antisemittisme.

Det er om mulig enda verre at Norge stemte for 13 av de 17 resolusjonene mot Israel, den eneste demokratiske staten i Midt-Østen med trosfrihet og respekt for alle sine innbyggeres menneskerettigheter. Hva er grunnen til denne ensidige og utrolige norske stemmegivningen? Skyldes det at vi har kjøpt oss inn i Sikkerhetsrådet med de arabiske staters stemmer mot løfte om å støtte dem i deres kamp mot Israel? Det er vanskelig å se noen annen logisk forklaring på Norges opptreden i FN. Jeg vet at dette er en insinuasjon, men hvis jeg tar feil så er det jo bare for UD å gjøre følgende: Offentlig erklære at det ikke er noen sammenheng, og samtidig forklare konkret hva som er grunnen til disse resolusjonene og Norges stemmegivning.

Krf er medansvarlig for regjeringens utenrikspolitikk, inklusive stemmegivningen i FN, og det er derfor jeg nå utfordrer Grøvan. Det hjelper ikke å klage over antisemittismen i vårt samfunn og i verden for øvrig, og samtidig stille seg bak FNs åpenbart antisemittiske resolusjoner. Definisjonen på antisemittisme er jo nettopp å behandle jødene og jødestaten Israel annerledes enn andre folk og land. Det er ikke gitt noen saklig begrunnelse for ovennevnte skjevfordeling av fordømmende resolusjoner. Norges stemmegivning er derfor uforståelig.

Dessuten: De nevnte resolusjonene er i strid med FNs charter, artikkel 2:1 om likebehandling av medlemsstatene. Norges stemmegivning er også i strid med Granavold-plattformen til regjeringen, der det står at regjeringen skal bestrebe seg på en mer balansert holdning til konflikten i Midt-Østen. Vår utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier følgende i et svar på spørsmål fra Tybring-Gjedde i Stortinget: ” Norge anser likevel at resolusjonene, som legges frem som resultat av forhandlinger mellom EU og Palestina, generelt har et språk og et innhold som er i tråd med folkeretten, internasjonale parametere og norsk politikk.” Hva menes med ”anser”? Er det synsing om folkeretten utenriksministeren driver med? Hvilke folkerettslige traktater kan Eriksen Søreide vise til brudd på, og som berettiger at Israel fordømmes av Norge i hele 13 resolusjoner i 2020? Bedriver Norge forhandlinger med kun den ene parten?  Det er jo direkte i strid med Granavold-plattformens krav til balansert opptreden?

Norges opptreden i FN er ikke troverdig. Hva vil Krf gjøre for å endre på denne ubalansen i FN?

Til slutt: Er Tybring-Gjedde fornøyd med svaret han fikk, eller vil han fremme en interpellasjon i Stortinget?

Drammen 8. januar 2021

Reidar Holtet