Verdidebatt

Islamdebatten 2020

Både prest Einar Gelius og IslamNet Fahad Qureshi maner til splittelse framfor samhold. Begge forstår ikke hva islamofobi betyr, og begge tegner et narrativ av muslimer som en homogen gruppe. Jeg mener også at både Gelius og Qureshi misbruker andres frihetskamper til egen agenda ved å generalisere og snakke på vegne av over en milliard muslimer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jula er her uten at den store debatten om at muslimer prøver å stjele den tradisjonelle  julefeiringen vi har i Norge har dominert i media. Året har vært preget av pandemi og andre viktige saker som har blitt løftet frem i samfunnsdebatten. For en gang skyld har det vært veldig befriende å slippe å forsvare julefeiringen fra et muslimsk ståsted.

Men islamdebatten og muslimer har fått mye spalteplass i den offentlige samfunnsdebatten allikevel, som via grumsete rasistiske blogger på sosiale medier, SIAN sine demonstrasjoner i sommer, og  ytringsfriheten versus blasfemi etter drapet på den franske læreren tidligere i høst.

De siste årene har flere tatt til ordet og engasjert seg i den offentlige islamdebatten. Flere har skrevet om normaliseringen av muslimfiendtlige holdninger både på sosiale medier, og i hverdagen. Det kan være å bli hetset på gata fordi man har på seg hijab, eller muslimfiendtlig retorikk rettet mot muslimer på bussen, i butikken, på universitetet eller i bolig- og arbeidsmarkedet. Man ser de samme strukturene av historieløse argumentasjoner og diskreditering som går igjen i andre debatter som Black Lives Matter, etnisk profilering i politiet. Eller rasisme, diskriminering og konspirasjoner rettet  mot nasjonale minoriteter og urfolk som jøder eller samer. Oppsummert koker debattene ofte ned til bortforklaringer, stråmannsargumentasjoner, og at man må tåle å bli krenket. Polariseringen har blitt tydeligere med en debattkultur preget av muslimhat, kunnskapsløshet og andre triggende mekanismer. Diskusjonen om islam og muslimer fører ofte til endeløse og lange kommentarfelt med sterke følelser og sinte diskusjoner. Islam og muslimer er de mest omtalte temaene i norske medier de siste årene. Fiendtlighetene i den norske islamdebatten skyldes ikke bare kunnskapsløshet. I følge en undersøkelse utført av HL-senteret i 2017 viser at nesten 1/3-del av befolkningsutvalget har muslimfiendltige holdninger. Disse holdningene er et samfunnsproblem, og de kan også være farlige og dødelige. Det viser terrorangrepene utført av to høyreekstreme terroister både den 22. juli 2011 og 10. august 2019.

Tidligere i høst skrev jeg om at begrepet islamkritikk er i ferd med å miste sin mening. Mange klarer rett og slett ikke skille mellom islamkritikk og muslimfiendltige holdninger. Islamkritikk er kritikk av religionen islam og dens praksiser, og ikke kritikk i form av rasistisk retorikk av mennesker som praktiserer islam. Kritikk av religiøs praksis og religion er legitimt og viktig, men bør være konstruktivt og saklig. Muslimfiendltighet er ikke religionskritikk. Det bygger på hat, stereotypier eller konspirasjonsteorier. Et klart eksempel på det er FRPs lansering av begrepet «snikislamisering» i 2009, eller den klassiske eurabia-teorien, som muslimfiendtlige blogger, stiftelser og andre samfunnsdebattanter ofte drar frem.

I høst fikk prest Einar Geliusen mye spalte- og TV-plass til å spre slike konspirasjonsteorier og historieløse holdninger bygget på stråmannsargumenter. I følge Gelius er ikke islam en religion, men en politisk ideologi.  ved eksempler på hva som er dårlig med islam viser han til andre kvinner som har satt fokus på æreskultur og sosial kontroll. Han misbruker da andres frihetskamper til egen personlig vinning og agenda, og skaper ikke noe annet enn fiendebilde og konspirasjoner om muslimer. Han appellerer kun til høyrepopulister og rasistiske blogger.Gelius forstår at hans retorikk brukes til å fremme farlig «oss og dem» tankegang. Det er et demokratisk problem. Men han er ikke den eneste. Etter det bestialske drapet på en lærer i Frankrike Samuel Paty avsporer leder av IslamNet Fahad Qureshi debatten ved å vise til at og andre muslimer blir krenket av karikaturtegninger. Det er greit å være sint, frustrert og lei seg over karikaturtegningene, men Qureshi sine historieløse holdninger til at en lærer ble halshugget er like farlig som Gelius sin retorikk om at islam er en farlig politisk ideologi.  Qureshi har blant annet tidligere offentlig forsvart dødsstraff ved steining for utroskap og homofili. Hvis man skulle følge Qureshi sin tankegang skulle alle muslimer i verden ansvarliggjøres for drapet i Frankrike. Qureshi ser glatt over at han selv og andre får ytre seg uten å risikere å bli drept i Allahs navn slik Samuel Paty ble. Kanskje IslamNet bør reflektere over hvordan de kan bidra til en god  samtale i den offentlige debatten om ytringsfrihet og karikaturtegninger uten å dra krenkelseskortet til enhver tid?

Både prest Einar Gelius og IslamNet leder Fahad Qureshi maner til splittelse framfor samhold. Begge forstår ikke hva islamofobi betyr, og begge tegner et narrativ av muslimer som en homogen gruppe. Jeg mener også at både Gelius og Qureshi misbruker andres frihetskamper til egen agenda ved å generalisere og snakke på vegne av over en milliard muslimer.

Hva er løsningen? 
Det er ingen tvil om at islamdebatten engasjerer folk. Selv om det utenfra virker dystert går det stadig bedre innad i muslimske miljøer. Det er mer åpenhet og vi deltar i større grad i den offentlige debatten. Takhøyden har blitt høyere, som fører til at individuell frihet og progressiv tankegang får større plass. Det beste med den positive utviklingen er at det er stadig flere muslimske kvinner med minoritetsbakgrunn som utdanner seg til å bli teologer inkludert undertegnede, og som ønsker å tolke religiøse tekster ut fra et kjønnsrettferdig perspektiv.  Den progressive bølgen ønsker å dekonstruere patriarkatet og skape en inkluderende arena for muslimer med ulik bakgrunn, kjønn og legning. Over hele Norge finnes det individer, nettverk, organisasjoner og andre former for organisering som skaper endringer ved å utfordrer ukultur i muslimske miljøer. Frihetskampen eies av den som fører den. Frihetskampen må starte innad, og da må det skapes rom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt