Verdidebatt

Havesyken og "Pengegaloppen" angår oss alle,

Det stunder mot jul. Noen har det vanskelig, og lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Andre derimot har det trygt og økonomisk, mer enn godt, men lurer likevel. De kan for eksempel lure på hvordan sparepengene deres, og deres stadig økende formue best kan plasseres for å gi en størst mulig avkastning. I en vanskelig tid, der innskuddsrenten ikke er noe å skryte av.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av "andre" kan godt bemidlede pensjonister brukes som eksempel. Mange pensjonister går ikke bare rundt å lurer på hvor pengene deres gir best avkastning. De er i tillegg bekymret, for at deres pensjon ikke blir regulert i tråd med reallønnsutviklingen til vanlige arbeidsfolk. Hver gruppe sin bekymring med andre ord.

Ja, både rik og fattig, både godt bemidlede pensjonister og arbeidsløse barnefamilier  har virkelig grunn til å «lure» i disse vanskelige tider. Og lure kan alle grupper, lure på hvor pengene blir av. Men, hvis man et øyeblikk prøver å bringe humoren og selvironien inn i vår bekymringsfulle tid, kan det være fristende å vise til den gode gamle «Pengegaloppen». Visa som uttrykker en dypfølt bekymring hos oss mennesker, når vil ikke er helt sikre på at alt vi har (mye eller lite) av verdslig rikdom, er plassert der det «lønner seg mest». Innsydde kontanter i gubbens madrass har definitivt hatt sin tid.

Vidar Sandbeck var imidlertid ikke den første som med pengegalopp-teksten traff vår ektefølte følelse av bekymring for penger. Allerede fra tidlig kristen tid ble folk advart mot smittefaren fra den såkalte «havesyken», en sykdom båret på av dens avgud - Mammon. En avgud som ifølge ny-testamentet ble sett på som symbolet på et vesen med sykelig trang til å måle alle verdier i penger, og med en uhemmet tilbøyelighet til å tilrive seg verdslig gods på andres bekostning.

Jul og nyttår er en tid da enhver av oss blir i overkant opptatt av hva vi har råd til, eller av hva vi bør kunne ta oss råd til. Og selvfølgelig, også opptatt av hva skal gi hverandre. Julegaven må ikke være for dyr, men heller ikke for billig. Litt avhengig av hvem mottakeren av gaven er, selvsagt.

Og uansett hvor mye vi spanderer på vår neste, eller tar oss råd til, så er pengene til en stadig, og vedvarende bekymring. Både for fattig og for rik. Både for den godt bemidlede pensjonisten, og for trebarnsfamilien der både mamma og pappa har blitt arbeidsløse i en vanskelig tid.

Og ikke minst i en vanskelig koronatid får vi håpe at de godt bemidlede blant oss klarer å holde havesyken på mer enn en meters avstand. Samtidig som både pensjonister og andre som sitter godt og trygt i det, gir seg tid til å lytte til «Pengegaloppen» med selvironien i behold.

Havesyken kan som sagt ramme både ung og gammel, fattig som rik. Symptomene og de utslag sykdommen gir, kan imidlertid være vesensforskjellig. For dem som sitter godt og trygt i det kan havesyken til og med gi en ekte følt glede og tilfredshet, bare ved tanken på hvordan oppsparte midler og økte formuer best skal kunne re-investeres i fond, aksjer eller i en sekundærleiligheter med en avkastning «som lønner seg", i alle fall større avkastning enn det vil være å ha pengene stående på en skarve høyrentekonto.

Og skulle de vel bemidlede pensjonistene eller andre som har så de klarer seg, og vel så det, komme i den minste tvil om hvilken pengeplassering som lønner seg mest, står det jo en armada av bank- pensjons- og finansrådgivere klare med gode råd. Om ikke annet kan de gi deg noen tips om hvordan du skal føre opp dine velfortjente sparepenger og voksende formue i skattemeldingen for at skatten for 2019 skal bli enda lavere enn den i 2018.

... Kroner en, krone to kroner tre. Ja, kronene ruller ut og inn nå i den søte juletid. Og prøv derfor etter beste evne å gi julegaver til dine nærmeste slektninger og venner som de «har bruk for», og som kan gi både giver og mottaker en «rik» opplevelse.

Og husk: Havesyken er antakelig ingen livstruende sykdom. I verste fall gir den bare noen svake syntomer på litt større selvopptatthet, og litt mindre innlevelsesevne i andres økonomiske og sosiale situasjon enn godt er.

Og kanskje kan det være vel så stemningsfullt å tenke mer på Øverland enn på bibelens beretninger om Mammon når du går rundt med munnbind på storsenteret …"det at du gleder en annen, det er den eneste glede".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt