Kirkens identitet

Kirkens identitet

I Vårt Land  4. des. leser vi: «Kyrkja blir tømt for prestar – kan mangle 200 om fire år» PricewaterhouseCooper har laga en rapport om rekrutteringsproblema i Dnk:

«Det store meiningsmangfoldet i Den norske kyrkja skapar eit slags identitetsproblem, slår PwC-rapporten fast.

– Det utfordrar oss at mange snakkar så ulikt, og at Den norske kyrkja ikkje framstår som éi eining. Samtidig er me ei mangfaldig kyrkje, som skal ha eit stort rom for ulike meiningar, seier ansvarleg for rekrutteringsprosjektet, Jan Christian Kielland."

Hva er det Dnk lærer? Hvem kan svare på det i en tid der det ikke finnes noen fasit.  Menneskers bud skifter, det lærte Jesus oss. Kristi ord er til evig tid sier han selv. Slår vi opp på stikkordet "lære" i NT får vi minst 70 treff. Folket undret seg over Jesus: "Hvor har han sin lære fra." Jesus ynket seg, folket var ille forkomne lik sauer uten hyrde. Hans lære sto ikke i veien for hans empati.

Mangfold er blitt høyeste kirkelige verdi. Hvem mener vi Jesus er?  "Min lære er ikke min, men kommer fra han som har sendt meg!" svarte Jesus da han ble utfordret på sin autoritet. Og hvem tror vi Peter og Paulus er? Til sine apostler sa han: "Den som hører dere, hører meg." Forkaster vi deres autoritet blir vi snart styrt av andre autoriteter. Individets selvbestemmelse er en illusjon.

"Kyrkja er i sin natur ikkje èi eining, meiner Kjersti Gautestad Norheim. Med mangfald som viktigaste verdi meiner ho det er vanskeleg å gi kyrkje eitt "brand". (Bildetekst VL 10. des.)

Vi  tror på den éne, hellige, katolske og apostoliske kirke. Vår trosbekjennelse er like forpliktende som Bibelen, de er begge vedtatt av én udelt Kirke i kamp mot avdrift til venstre og høyre. Kirken er bygd på profeter og apostlers grunnvoll. Det er Kristus som bygger sin kirke. Kanskje problemet er at grunnvollen svikter. Rakner grunnvollen er det selvautoriserte mennesket en sau uten hyrde. Et lett bytte når stormene truer. Ikke bare individet kan gå tapt, hele skipet kan forlise.