Verdidebatt

JULEEVANGELIET IFØLGE PAULUS - det eldste vi har?

I kildene til det klassiske juleevangeliet, Matteus og Lukas i Nytestamentet, understrekes det at barnet i Jomfru Marias mage har et himmelsk (mytisk) opphav allerede fra besvangringen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Matteus og Lukas brukte Markus som litterært forelegg som de redigerte og utvidet, bl.a med julefortellingene. Hos Markus mangler det slike, og Jesus blir guddommelig i dåpen. Det fjerde evangeliet, Johannes, er enda mer spesielt. Det har en prolog som godt kan fungere som juleevangelium, men Jesus (Ordet) var guddommelig fra evighet, som byggmester ved skapelsen: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. … Og Ordet ble legeme og tok bolig hos oss. Og vi så hans utstråling, en utstråling lik den en førstefødt har fra far, full av nåde og sannhet.»

Også Paulus forkynte noe om Jesus Kristus som tangerer juleevangeliet, men han gjør det ikke samlet og i form av fortellinger sånn som Matteus og Lukas. Perspektivet hans ligner Johannes-prologens, når han f.eks i Romerbrevet 16 og 1 Korinterbrev 2 forklarer at mysteriet om Jesus og Guds nåde var holdt skjult fra verden ble til, men nå er det åpenbart og forkynt i verden. Og når Paulus i brevet til filipperne (kap. 2) gir menigheten en etisk belæring om ydmykhet og fraråder selvhevdelse og tom ærgjerrighet, gjengir han en eldre hymne om den guddommelige Kristus Jesus som forbilde: «Han som var i Guds skikkelse, så ikke på det å være Gud lik som noe man kan røve til seg. Men han ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, ydmyket han seg og ble lydig til døden, ja, døden på et kors. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.»

Her gjenkjennes vesentlige momenter i evangeliene, som Jesus’ menneskelige sårbarhet, hans ydmykhet og offervilje, og ikke minst hans guddommelighet – fra begynnelse til slutt. Men her står det ingenting om f.eks et barn i en krybbe, når og hvor han eventuelt levde osv! Han kom fra himmelen, og leter vi i paulusbrevene etter noe om Jesus som et jordisk vesen, finner vi faktisk ingenting som tyder på at Paulus kjente til ham som en historisk person. Det er Jesus som voksen, hans himmelske frelseshandling og betydningen av den for verden Paulus utelukkende fokuserer på - som ubestridelige realiteter. Hvordan henger dette sammen?

Det Paulus skrev om Jesus var basert på sterke personlige møter med en himmelsk Herre som kommuniserte med ham om at Gud – for å nå ut til alle mennesker – hadde satt jødenes Moselov til side som frelsesvei og satset på nåden og det lovfrie evangeliet i stedet. Det hadde Jesus åpnet gjennom å beseire Satan og døden ved å ofre ditt eget liv. Snart ville han komme fra himmelen og hente sine jordiske, troende tilhengere (1 Tess 4,13; 1 Kor 15,35-). Nå i Paulus’ samtid hadde Gud overraskende gitt beskjed om det frelseshistoriske paradigmeskiftet (Rom 16,25). Det var en sensasjon som bare Paulus og noen til, som Peter før ham, følte seg tvunget til å forkynne.

I Bibelen oppfattes virkeligheten som langt mer åpen og innholdsrik enn vi gjør til vanlig. Alt er mulig og virkelig. Livet på jorda utfoldes i kontakt med det som skjer i himmelen, f.eks kan ånder – som Kristus’ ånd – flytte inn i mennesker (Gal 2,20; Rom 6,5-). Når de som er døde og de som rykkes opp levende, kommer til himmelen, får de nye kropper som Gud lager og kler dem med. Himmelen har flere etasjer, øverst troner Gud. Paulus opplevde at han ble rykket opp til den tredje himmel, og der fikk han konkret se inn i Paradiset. «Denne verdens herskere» gjør seg gjeldende i himmelen òg, men disse kjenner ikke Guds hemmelige plan (1 Kor 2,6-; 2 Kor 12,1-).

Vi har allerede sagt en del om Paulus' juleevangelium. Kristus, som tidligere i historien hadde reddet sitt folk Israel i det skjulte (1 Kor 10,1-4), hadde også utført en frelseshandling for menneskeheten i det skjulte. Gjennom sin død og oppstandelse hadde han da bekreftet at han var guddommelig – men altså som voksen! (Rom 1,4). Hva så med det guddommelige barnet og hans herkomst – har Paulus noe om det? Ja, han nevner jesusbarnet to steder, først i Romerbrevet 1,3 der han sier at Kristus/Messias stammer direkte fra jødenes store helt, kong David: Jesus er som «[Guds] Sønn, med hensyn til legemet dannet av sæd fra David». På gresk står det sperma, og teksten refererer seg til 2 Samuel 7,12-13, et løfte fra Gud ved hoffprofeten Natan: «Det skal skje, når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, at jeg vil gjenreise din slekt (gresk: sperma) etter deg, ut av din mage, og jeg skal sette i stand hans kongedømme. Han skal bygge meg et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg.» Paulus og de kristne tolket dette om Jesus Kristus og seg selv: Davids slekt er gjenreist i og med Jesus som den første kongen av det nye, åndelige Israel. Huset er kirken, det nye templet, åndens bolig (1 Kor 3,16).

Den andre paulusteksten der Guds Sønn nevnes, er Galaterbrevet 4,4. Der handler det også om moren: «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, kommet fra en kvinne, kommet under loven.» Her er talen mer enn åndelig, den er symbolsk og mytisk, billedtale med dypere mening eller allegori som Paulus selv skriver på gresk i vers 24. Når tiden for loven nærmet seg slutten, handlet Gud til beste for menneskene (først for jødene, Rom 1,16). De levde som ufrie slaver under grunnkreftene i verden, men Gud har nå sendt sin Sønns ånd inn i dem, så de kan leve som frie (v. 3). Kvinnen (moren) det her er tale om, er egentlig det himmelske, frie Jerusalem, som frambringer frie barn - fri fra Moseloven. Hun er Jesus’ mor og mor til alle hans tilhengere av samme ånd (1 Kor 6,17 og 19; Rom 8,9-11 og 14-17).

I de to refererte tekstene sier ikke Paulus at Jesus ble født. Det er litt spesielt, så Paulus visste nok hva han skrev. Han brukte et annet verb som betyr tilvirke, produsere, lage, skape, bli (til) o.l. Jeg har oversatt med 'kommet fra' og 'dannet'. Bakgrunnen er antakelig at Paulus, som også andre i samtida, trodde at Jesus – Den siste Adam (1 Kor 15,45-) – var skapt omtrent sånn som Adam og Eva, som jo ikke ble født. Som i den jødiske boka Adam og Evas liv forestilte Paulus seg muligens helt reelt at Paradiset lå i himmelen, og der oppholdt Adam og Eva seg til de etter syndefallet ble jagd ut og ned på jorda. Og i 1 Mosebok 2 fortelles det at Gud dannet Adam av litt leirjord og Eva av et ribbein, hentet ut av Adams mage. Derimot var stoffet han brukte til å forme davidsætlingen Jesus av, kongelig sæd tatt ut av Davids mage og deponert i himmelen til seinere bruk. I Paradiset hadde jo Paulus vært, og vi kan spørre: fikk han se Nattens engel der også, han som ifølge jødisk tradisjon sies å ha til oppgave å ta seg av besvangring? (bab. Talmud Nidda 10b)

Mens Paulus fyndig proklamerte evangeliet og utredet dets betydning, supplerte Matteus og Lukas Markus-evangeliet med utbroderende fortellinger om Jesus’ herkomst og fødsel. I bebudelsen ser vi en mulig refleks av tilsvarende kunnskap som den Paulus hadde. Men det ble i evangeliene fortalt mer anskuelig, noe ekstraordinært men – for datidens mennesker – begripelig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt