3. desember 2020 er den FNs internasjonale dag for funksjonshemmede.

Målet for den internasjonale dagen er å promotere funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Det snakkes varmt om viktigheten av et inkluderende arbeidsliv på høyt nivå, på tross av dette ser vi stadig at mennesker ekskluderes. Og mange blir stående utenfor arbeidslivet, og funksjonshemmede er en del av de som blir stående utenfor det gode selskap.

I denne forbindelse ønsker jeg å få fremheve nok en gang viktigheten av inkludering og mangfold.

Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede har holdt seg stabil i en årrekke. I dag står over 100.000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i alderen 15-66 år på kun 44 prosent sammenlignet med 74 prosent for hele befolkningen i samme aldersgruppe viser data fra SSB.

Mange bedrifter og offentlige virksomheter smykker seg med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), hvor det politiske målet har få flere funksjonshemmede arbeid. Mange tiltak er iverksatt for å nå dette målet. Både de nye tallene og tidligere tall fra SSB bekrefter imidlertid mangelen på resultater av disse satsingene.

På tross av at det snakkes med store ord om viktigheten av arbeidsinkludering uteblir resultatene. Jeg har tidligere skrevet om en god venn av meg som har slitt med sin psykiske helse og som er blitt uføretrygdet grunnet at det ikke har vært muligheter for han å kunne jobbe redusert, selv har vedkommende et ønske om å kunne jobbe redusert. Når vi ser det store gapet mellom sysselsettingen av de funksjonshemmede versus resten av befolkningen ser vi at det er en lang vei å gå før de funksjonshemmede er likestilt i arbeidslivet. Fortsatt står alt for mange utenfor arbeidslivet selv om de ønsker og kan arbeide. Dessverre ser det ikke ut som om IA avtalen har hatt noen virkning så langt for de funksjonshemmende så langt. Det menneskelige aspektet ved å forebygge utenforskap er viktig, det handler også selve om bærekraften i det norske velferdssamfunnet.

Skal vi klare å bygge en bærekraftig fremtid må vi i mye større grad omfavne annerledesheten i dagen samfunn. Et bærekraftig og inkluderende samfunn har plass for at alle kan få bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og muliggjør deltakelse i en eller annen form.

Det er i dag mange festtaler om viktigheten av mangfold og inkludering. Utenforskap er en nasjonal utfordring som må løses lokalt og det begynner med deg og meg. Personlig savner jeg i større grad mer personlig engasjement og handling fra enkelt personer i ledendestillinger innen politikk, næringsliv, offentlig sektor og organisasjonslivet å vise vei ved å ansette flere mennesker med ulike funksjonshemninger.

Kilde: SSB

[ Stabilt arbeidsmarked for funksjonshemmede - SSB ]

Glenn Hole, Ph.D.

Ledelses Filosof