Verdidebatt

Kirkevalgordning

Lite rom for å mene noe annet enn det som allerede synes bestemt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkerådet har hatt ute på høring overordnede problemstillinger for kirkevalget. Saken skal behandles i kirkemøtet i april 2021. Alternativene som blir presentert i høringsnotatet gir imidlertid lite rom for å mene noe annet enn det som allerede synes bestemt.

Alternativene

Når det gjelder valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og kirkemøtet anbefaler høringsnotatet listevalg med rene partilister. Kun et annet alternativ er presentert, nemlig dagens ordning med en kombinasjon av nominasjonskomite-liste og partilister. Denne kombiløsningen kan vi fort bli enige om har svakheter. Nominasjonskomiteens liste, som har sitt utgangspunkt i et personvalgregime, blir presset inn i et listevalgregime og behandles som en partiliste. Nominasjonskomiteens liste settes opp med helt annet utgangspunkt enn å være en partiliste, nemlig at den skal favne bredt og inneholde kandidater med ulike oppfatninger om aktuelle saker.

Jeg savner omtale av et alternativ til listevalg, nemlig rent personvalg.

Personvalg

Kirkas styrende organer bør bemannes av mennesker med klart hode, brennende hjerter og forankring i lokalmenighetene.

Ved personvalg presenteres kun en liste, nemlig nominasjonskomiteens liste. Det må være romslig åpning for interessegrupper å tilleggsnominere til denne listen, slik at man får god spredning av kandidater med hensyn til kjønn, alder geografi og meninger.

Velgerne kan så gi et fastsatt antall personer på listen sin stemme, og har stor påvirkning på personsammensetningen.

Skal ordningen fungere bra, forutsetter den at det gis fyldig presentasjon av kandidatene, i tillegg til at ulike interessegrupper vil heie på sine meningsfeller.

Unngå polarisering

Når kandidatene er valgt som person og ikke som kandidat for en partiliste, vil det være mindre behov for å markere skillelinjer og dermed lettere å komme fram til samlende løsninger.

Kirkepolitiske parti vil lett føre til en økt polarisering av debattene. For partiene er det vesentlig å spisse standpunkt og flagge avstand til andre partier. Vi ser hvordan dette har utartet i verdens største demokrati. Det er langt fra sikkert at dette er den beste og mest demokratiske måten å styre kirka på.

Skillelinjene mellom de kirkepolitiske partiene vi nå har, dreier seg om teologisk uenighet. Bispedømmeråd, kirkemøte og kirkeråd må ta stilling til mange andre saker som ikke omhandler teologi. I slike saker er den teologiske aksen liberal – konservativ lite informativ for hva kandidatene mener og vil arbeide for.

Direkte eller indirekte valg

Høringen tar videre for gitt at det skal være direkte valg til bispedømmeråd.

Forutsetningene for direkte valg til kirkelige organer er vesentlig forskjellig fra eksempelvis Stortingsvalg. Kirkelige valg har ikke, og kan ikke regne med, en publisitet i nærheten av det politiske valg får. For et gjennomsnittlig kirkemedlem blir det nesten umulig å gjøre avveininger og foreta et kvalifisert valg. Populære trender og holdninger, uten forankring i lokalt menighetsliv, kan lett bli utslagsgivende. Problemet med dette er at man kan få stor avstand mellom dem som styrer kirka sentralt og det aktive kirkefolket lokalt.

Utviklingen med at misjonsorganisasjonene i økende grad danner egne menigheter, er et uttrykk for denne fremmedgjøringen.

Det understrekes ofte at soknet er den sentrale grunnenhet i Den norske kirke. Uten en aktiv kjerne av medlemmer som tar aktivt del i gudstjenesteliv og diakonalt arbeid lokalt, forvitrer kirka. Soknene bør derfor ha en vesentlig innflytelse på hvordan kirka styres.

En vesentlig andel av medlemmene i bispedømmeråd bør derfor velges av menighetsrådene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt