Stipendiat, Universitetet i Agder.Cand.theol. Ingrid Breilid Gimse

Stipendiat, Universitetet i Agder.Cand.theol.

Bibeltroskap og kvinneprestspørsmålet

Det fremgår tydelig i Knut Alfsvågs kronikk at han mener at forkjempere for kvinnelig prestetjeneste ikke har tatt Bibelen på like stort alvor som ham selv. Dette er misvisende. Sannheten er at det er mulig å ta både lett på disse spørsmålene og å ta dem på alvor uansett hvilket synspunkt man forfekter.

Publisert: 30. nov 2020

Onsdag 25. november kritiserte Knut Alfsvåg forkjempere for kvinnelig prestetjeneste og hevdet at Jesus og Paulus med dagens praksis ville blitt nektet ordinasjon i Den norske kirke. Dette er i beste fall en ganske freidig påstand. Jeg mener imidlertid at det illustrerer en usunn diskusjonskultur. Alfsvåg tegner et usympatisk bilde av sine meningsmotstandere. For hvem ønsker vel å stenge Jesus ute fra kirken?

Alfsvåg mener å se en overlegenhet hos kvinneprestforkjemperne som han opplever beklemmende «overfor det store flertall av kristne i historie og nåtid som har fulgt Jesus og apostlene på dette punkt.» Han tar altså for gitt at hans meningsmotstandere ikke følger Jesus og apostlene i sin praksis. I så måte mener jeg at Alfsvåg selv står i fare for å fremstå overlegen overfor de av oss som tolker bibeltekstene på en annen måte enn han gjør, når han for eksempel gjør seg selv til garantist for hvordan Jesus «oppfattet» kjønn og tjeneste. For å kunne ha en konstruktiv samtale om teologiske spørsmål, mener vi det er viktig ikke å karikere hverandre på denne måten, men heller å diskutere spørsmålene åpent og redelig.

Det fremgår tydelig at Alfsvåg mener at forkjempere for kvinnelig prestetjeneste ikke har tatt Bibelen på like stort alvor som ham selv. Han anklager sine motstandere for å avvise tekster de ikke liker, for å anvende tekster som ikke tidligere har blitt ansett som relevante og oppfordrer oss til å vurdere om Jesus og apostlene kan «ha hatt sine grunner» for det de skrev. Underforstått mener han altså at hans meningsmotstandere umulig kan ha tatt dette spørsmålet på alvor. Dette er misvisende. For mange av oss er det nettopp når vi stiller disse spørsmålene at vi når motsatt konklusjon som Alfsvåg. Og hva anvendelse av tekster angår; det at tekstene ikke har blitt ansett som relevante av alle til alle tider, betyr ikke at de ikke har relevans. Et viktig spørsmål for å vurdere dette er hvorfor de ikke har blitt ansett som relevante.

Som Alf Kjetil Waglermo treffende svarer Alfsvåg 27. november, har vi ingen overlevering i Bibelen hvor Jesus uttaler seg om kjønn og hyrdetjeneste. Hva gjelder apostlene, er det mye å si om dette. Som Waglermo også er inne på, er det viktig å lese hele tekstene, i stedet for vers løsrevet fra kontekst. Slik jeg kjenner Alfsvåg er han en seriøs og dyktig teolog som også er opptatt av å lese tekstene i sin helhet. I innlegget sitt i Vårt Land virker han imidlertid mer motvillig til å se noen relevans i å undersøke den historiske konteksten tekstene ble skrevet i og til.

Når man leser at Paulus skriver til menigheten i Korint at kvinner skal tie når menigheten samles, er det mange forhold det er nyttig å bekjentgjøre seg med. For eksempel vet man at forstyrrelser under menighetens samlinger var et problem. Man vet også at kvinnene ikke hadde hatt tilgang på leseopplæring, og at Paulus var opptatt av å formidle evangeliet på en måte mennesker var mottakelige for (ref. 1. Kor 9, 19–23). Jeg er helt uenig i Alfsvågs påstand om at det er irrelevant at teksten ble skrevet i et patriarkalsk samfunn. Naturligvis har dette relevans for at Paulus skrev disse ordene, og naturligvis har det innvirkning på resepsjonshistorien at også den i stor grad har vært farget av disse strukturene.

Det kan skrives både lengre og bedre teologiske begrunnelser for kvinners tilgang til prestetjenesten enn jeg gjør her. Det er imidlertid ikke det som er mitt hovedanliggende. Det jeg reagerer på er først og fremst Alfsvågs unyanserte karikering av de bibeltro vs. de som tilpasser bibelens budskap. Selv har han betydelig kompetanse på tolkning av bibelen, men også blant hans meningsmotstandere er det dyktige teologer som i aller høyeste grad tar sin bibellesning på alvor. Det er altså mulig å foreta seg en grundig lesning av samme bibeltekst og likevel forstå den på forskjellig måte.

Jeg vil videre problematisere Alfsvågs påstand om at hans meningsmotstandere ønsker å utslette all ulikhet mellom menn og kvinner. Han hevder at vi anser kjønn som en «biologisk uregelmessighet som skal undertrykkes i størst mulig grad». Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg anerkjenner at det er forskjell på mann og kvinne. Hadde ikke kjønn eksistert, ville ikke mennesker hatt ulike seksuelle legninger og identiteter. Det at vi er forskjellige betyr imidlertid ikke at vi skal forhindres i å ha samme rettigheter og muligheter. Det er ingen logisk nødvendighet at ulikhet mellom kjønn må medføre begrensning i hvilke yrker, kall og oppgaver man skal kunne inneha.

Tradisjonen trekkes frem som trumfkortet hos Alfsvåg. Ofte kan tradisjonen gi oss hjelp til teksttolkning, for det er mange kloke mennesker gjennom historien som har delt av sin kunnskap og innsikt. Samtidig bør vi også utfordre tradisjonen ved å spørre hvorfor tekster har blitt tolket slik de har blitt tolket. Noen ganger kan vi da ende opp med å se at tradisjonen kan ha fungert innsnevrende på tolkningsrommet, og dermed hindret oss i å se perspektiver som gir ny forståelse for både tanke og praksis. Hvorvidt dette er tilfellet i kvinneprestspørsmålet er vi uenige om. Jeg savner Alfsvågs anerkjennelse av at også tolkningstradisjonen vår er kontekstuelt betinget.

Sannheten er at det er mulig å ta både lett på disse spørsmålene og å ta dem på alvor uansett hvilket synspunkt man forfekter. Alf Kjetil Waglermo skriver mot slutten av sitt svar til Alfsvåg: «Det finst ulike teologiske syn på dette spørsmålet, og ein blir ikkje mindre bibeltru av å gi kvinner den plassen dei skulle hatt frå starten av.» Kanskje kunne man til og med sagt: En blir ikke mindre bibeltro av å gi kvinner den plassen de i mange tilfeller har hatt helt fra starten av.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere