Geir Wigdel

37

Hva kan Bibelen si oss i dag?

Bibelen har tradisjonelt vært øverste autoritet for kristne mennesker. Men er det rimelig at en tekst som ble til under helt andre livsbetingelser, skal være normerende for vår tid. Mange av vår tids store utfordringer var ukjente eller irrelevante i bibelsk tid. Av denne grunn kan alt for stor respekt for gamle skrifter stå i vegen for nødvendig utvikling.

Publisert: 25. nov 2020

Hva kan Bibelen si oss i dag?

Bibelen er fortsatt grunnlaget for kristendommen og dens institusjoner. Ja, protestanter prøver å holde seg til Luthers tese om ”sola scriptura”, altså Bibelen alene. Men hvor lenge kan Bibelen inneha en slik posisjon?

I teologiske diskusjoner legges det stor vekt på at holdninger og påstander er i samsvar med bibelens utsagn. Mange synes å mene at diskusjonen er vunnet dersom en kan overbevise omverdenen om at ens standpunkt er basert på (rett forståelse av) bibelen. Rett nok kan disse anstrengelsene resultere i svært fantasifulle tolkninger av bibelens tekst.

Men slike diskusjoner går utenom selve hovedspørsmålet: Skal bibelen fortsatt være øverste autoritet i spørsmål og rett liv og lære? I tidligere tider var dette en nærmest uhørt problemstilling, men i vår tid finner en stadig større del av befolkningen det urimelig at bibelen skal være overdommer for moral og samfunnsliv. Det er gode grunner for en slik holdning når en tar hensyn til bibelens grunnlag og tilblivelse.

Tekstene i GT er 2 – 4000 år gamle, noen basert på enda eldre sagn og overleveringer. NTs tekster er i underkant av 2000 år gamle. Menneskene levde under helt andre betingelser enn i vår tid. De hadde en kunnskapsbase som var en brøkdel av dagens. Dessuten var kommunikasjonsmulighetene forsvinnende sammenlignet med våre. Alt dette tilsier at bibelens tekster nødvendigvis har begrenset gyldighet som rettesnor for dagens mennesker. Ikke fordi bibelens forfattere var dummere enn dagens mennesker, eller hadde uedle hensikter, men ganske enkelt fordi de skrev for datidens mennesker som levde under helt andre betingelser enn våre.

På grunn av kristendommens etter hvert dominerende stilling har bibelen blitt tillagt vekt langt ut over sitt kompetanseområde. Her kan vi f. eks sammenligne med ”Maos lille røde” som i følge tilhengerne hadde gitt støtet til utrolige framskritt. En bruk av bibelen, med både tragiske og komiske følger, har vært som lærebok innen naturvitenskap. Fremdeles finnes det mange som forsøker å bevise at bibelens skapelsesberetning har noe med naturvitenskap å gjøre. Her mener jeg de gjør bibelens forfattere stor urett. Disse gjenga bare datidens primitive forsøk på å orientere seg i en truende, voldsom og uforutsigbar natur. Uten tilgang på verken mikroskop eller teleskop kunne datidens mennesker ikke vite noe om verken mikrokosmos eller makrokosmos. Det er derfor påfallende, men ikke overraskende, at bibelen ikke nevner med ett ord mikroorganismene, som jo utgjør hovedmengden av biomassen på jorda. Å bruke bibelen som utgangspunkt for naturvitenskap minner om middelalderens bruk av Aristoteles. Lenge brukte en hans læresetninger i stedet for å observere naturen selv. Derfor skapte det stor oppstandelse da Galilei viste i praksis at en stor og en liten jernkule faller like fort på tross av tyngdeforskjellen.

La oss se litt på seksualmoral, et sentralt emne i bibelen og blant ivrige kristne. Bibelens seksualmoral er hovedsakelig grunnet i to hensyn. Det ene er makthavernes behov for rekruttering til krigstjeneste, i en tid da antall soldater langt på veg avgjorde maktforholdene. Det andre var kontroll med kvinnens seksuelle aktivitet, dels fordi mannen betraktet henne som sin eiendom, dels for å være sikker på farskap som var avgjørende for arv og posisjon. Dette er hensyn som i dag dels er irrelevante, dels direkte i strid med rettsoppfatning og samfunnsmoral. Dagens seksualmoral må ta utgangspunkt i full likestilling mellom kjønnene og  at foreldreskap entydig kan fastslås ved enkle gentester. I tillegg må det legges vekt på at befolkningsveksten er en trussel mot klodens biologiske stabilitet og produksjonsevne. Når det i kristne kretser fortsatt framholdes at seksualliv kun hører hjemme i ekteskap, at likekjønnet samliv er synd osv, bygger dette på en altfor stor respekt for, og tillit til, bibelens utdaterte holdning til seksualliv og reproduksjon.

Bibelen er til liten hjelp når verdens store utfordringer, slik som miljøødeleggelse, klimaendringer og befolkningsvekst, skal løses. Dette skyldes at disse problemene var ukjente eller irrelevante i bibelsk tid. Tvert imot har tolkningen av bibelens tekster gitt mennesket en slags gudegitt fullmakt til rovdrift på naturressursene. Dette viser seg bl.a. ved at den kristne del av verden har vært ledende i utviklingen som nå truer klodens biologiske fundament.

Til slutt vil jeg peke på noen paradokser ved bibelens sterke stilling i ”den kristne verden”. Det første er at Jesus verken skrev noe selv, eller sørget for nedskriving av egne tanker, taler og gjerninger. Det andre er at selv om bibelens ord både skal være klare og tilstrekkelige, produseres det årlig hundrevis av publikasjoner som skal utdype og supplere denne fullkomne teksten.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere