Per Eriksen

13

Dialogens langsomme kunst

Vi lever i en tid for raske svar og hurtig forandring. Det er ikke den beste konteksten for dialog. Men det gjør ikke dialog mindre viktig.

Publisert: 25. nov 2020

Selv får jeg lov til å være en del av et dialogarbeid mellom kristne og muslimer i en lokal kontekst. Det har vært et berikende arbeid som jeg ikke ville vært foruten. Men om du spør hva som er oppnådd gjennom disse 3-4 årene vi har holdt på, er det ikke sikkert svarene ville imponere. For mange har en forestilling om at dialog er til for å forandre den andre. Dette er tydelige premisser for noe av den kritikken som den siste tiden er rettet ikke minst mot kirkelig dialogarbeid overfor muslimer. Og enkelte har tatt til orde for tydeligere konfrontasjon.

Det er her det er viktig å se at dialog er en langsom kunst. Dens grunnleggende mål er å lære den andre å kjenne, bygge tillit og skape respekt. Derfor er kunsten å lytte nødvendig i en dialog. Jeg må lære den andre å kjenne, og la den andre beskrive med egne ord sine verdier, trosstanpunkter og sin praksis.

Vi er dessverre ofte altfor raske med å karakterisere andres tro og meninger. Vi mener oss å vite masse ut fra avisoppslag og innlegg på sosiale medier. Men de fleste av oss vet av egen erfaring at slike oppslag sjelden er særlig presise. Ofte er de heller med på å skape fordommer enn å gi hjelp til å forstå en sak. Minoriteter i et samfunn har alltid vært utsatt for mistolkning og ryktespredning. Det er ikke et fenomen som oppstod med oppfinnelsen av trykkekunsten eller internettet.

Å gå inn i et dialogarbeid er derfor grunnleggende å lytte til den andre. Men det innebærer også en forventning om selv å bli lyttet til. Når dette skjer er man inne i en fruktbar dialog. Dialog skaper også vennskap og tillit. Vi merker at vi vil hverandre vel. Det betyr ikke at vi tror det samme eller er enige i alt. Men vi ser hverandre som medmennesker, og vi kjenner igjen den samme oppriktighet og dybde i den andres trosutøvelse som vi ønsker å finne i vår egen.

Det er først når tilliten er etablert og rotfestet at man også kan gå inn i de vanskeligere sider ved dialogen. Det er når jeg vet at den andre ikke er ute etter å skade meg at jeg kan senke mitt forsvarsverk. Først da oppstår en ekte felles refleksjon som har potensiale til å forandre oss begge.

De som roper på konfrontasjon tror jeg har en overdreven tiltro til at dette vil forandre den andre. All min erfaringen tilsier imidlertid at konfrontasjon bare befester motsetninger. Begge parter graver seg stadig dypere ned i sine egne skyttergraver. Atmosfæren forgiftes, fordommer bekreftes, fiendebilder forsterkes. Resultatet blir polarisering i samfunnet, og en forsterket følelse av utenforskap hos minoriteter. 

Dialogarbeid krever tålmodighet. Forandring skjer langsomt. Men det betyr ikke at den ikke skjer. Jeg tror at frukt som modnes langsomt fram gir det beste resultatet. La oss få bevare den roen som er nødvendig. Husk at utålmodighet og effektivitet ikke finnes blant de bibelske dyder.

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere