Kjell G. Kristensen

137

Om Joh.3.16 og frelsesplanen

Når det skrives om at Joh.3.16 som beskrives som «den lille bibel» og inneholder summen av Bibelens budskap, tror jeg ikke at det er en riktig beskrivelse av skriftstedet som unngår å nevne de små detaljene i helheten som skal til for å forstå hva og hvem det dreier seg om. Verken kristendom eller andre religioner er nevnt i denne sammenhengen – Skriftstedet er slik sett tatt ut av den sammenhengen det står i, da både foranliggende og bakenforliggende tekst er forklarende i denne sammenhengen.

Publisert: 25. nov 2020

Jeg har ingen problemer med å se at teksten hos Joh.3. har en samlet sammenheng men også rullerende henvisninger til oppklaring. Teksten går bredt ut om livet både i denne verden og den kommende, hvor Jesus refser Nikodemus for ikke å tro på ham når han snakker om det jordiske, og spør Nikodemus rett ut om hvordan han da skal kunne tro ham når han taler om det himmelske? Og det er vel noe av spørsmålet om hvordan man i det hele tatt kan eller skal ha en samordnet tro for en hel verden? Og er det denne verden det egentlig handler om?  (Joh.18.36, 1.Kor.2.6)

Sa ikke Gud at han sendte sin sønn, ikke for å dømme den, men for å frelse den? (Joh.3.17) Da gjenstår det antakelig en hel del før det kan skje, for som det står i Joh.3.13-15:  Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal (kunne) ha evig liv. 

Dette er da ting som mangler i forståelsen ved bare å bruke Joh.3.16? Men det handler ikke bare om å tro på selve navnet, for i Joh.12.44-47 utdyper Jesus utsagnet hos Joh.3.16: Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Hvorfor da en forkynt fortapelse? Da tror jeg man kanskje bør se på Heb.4.3-8? Eller Joh.17.12 som er oppfyllelsen av skriften - hele Joh.17. inneholder opptegnelsen for det evige liv - altså frelsen.

Det som også er viktig å forstå er at Joh.3 også forteller om dommen samtidig som Jesus nevner seg selv som lyset, og at dette er dommen – den som følger sannheten kommer til lyset. (Joh.3.19-21) – Og man er jo ikke der riktig ennå.... for hvis man også tar til seg Jesu åpenbaring – som er Johannes Åpenbaring... skulle man da antakelig kunne si at alt dette beror på at profetien ennå venter på sin tids oppfyllelse?

Åp.1.1-3: Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne PROFETIEN, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

I følge Åp.10.7 er Guds Sønn der beskrevet som Guds mysterium (Kol.2.2) åpenbart og fullført ved den 7. basun ( som er den siste basun - i 1.Kor.15.51-57 som er  oppstandelsen, og døden den siste fiende som overvinnes (i v26)

Før denne tid heter det i Joh.1.18: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. >

2.Mos.33.20: Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve. / Mark.12.26-27: Men at de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.

Her vil man kunne se en forskjell gjennom før og etter Adam om man leser 1.Kor.15 som kanskje er like mye egnet som den «lille bibel» ? Vers 22: For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. - Vers 45: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Vers 48- 49: Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.

Altså ingen får en riktig forståelse før man forstår Guds frelsesplan i sin helhet, og den skal visst gjentas ved en annen dag? (Heb.4.3-8)

Heb.2.5: For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om. - Vers 5: Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.

Hos Rom.11 og Efes.3.5f gir Paulus innsikt i Kristi mysterium: Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet. 

Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere