Arnt Richard Steffensen

4

Korona-kollaps i kostholdet

«Det viktigste er ikke er hva vi spiser mellom jul og nyttår, men hva vi spiser mellom nyttår og jul.» Det er mye god visdom i dette sitatet. Med korona er vi i ferd med å snu det hele på hodet. Det er ikke så bra for folkehelsen.

Publisert: 20. nov 2020

Vi skal altså holde oss mest mulig innendørs i tiden fremover, og i utgangspunktet burde dette være innen rekkevidde. Det er jo dette vi uansett pleier å gjøre når vinterstormene herjer. Da kryper vi klokelig ned under et varmt pledd, med en stor kopp te og en god bok. Det er ikke i januar og februar det syder av aktivitet i byer og tettsteder.

Så enkelt er det likevel ikke.

Statsminister Erna Solberg uttrykte nylig bekymring for hva ensomhet kan bety for den psykiske helsen på sikt. Det er en bekymring jeg deler, for rundt én million nordmenn bor alene. Det var tøft i mars og april, men dagene ble lysere, det var sol og sommer i sikte. Det kan bli verre nå, og vinteren har ikke engang startet. Ensomhet svekker immunforsvaret, og gjør oss mer utsatt for sykdom. Når ensomhet kombineres med dårlig kosthold, kan problemer forsterkes.

Så skal det sies at det ikke bare er aleneboere som bør passe på kostholdet i disse dager. Allerede i april kunne Opinion melde at nordmenn spiste betydelig mer usunt, etter bare en måned med restriksjoner. Nå i november meldte Opplysningskontoret for frukt og grønt om en klar nedgang i forbruket av nettopp frukt og grønnsaker.

De fleste barnehagene kuttet ut matlaging da de åpnet opp igjen i april. Det var forståelig der og da, for smittevernreglene var uvante, og ting måtte tas gradvis. Men nå har det gått over et halvt år. En kartlegging fra barnehage.no viser at 42 prosent av kommunene fremdeles ikke lager mat til barna, til tross for at Helsedirektoratet er tydelig på at det ikke er noe i veien for dette. Det er grunn til å tro at det samme gjelder maten som serveres i SFO og AKS.

Mye tyder altså på at det ikke går på skinner når folk skal ordne måltidene selv. Det er litt pussig, det der. Undersøkelser viser at folk kjenner til kostrådene fra Helsedirektoratet, i det minste i grove trekk. Vi vet at fisk, grønnsaker og grovt brød er bra. Vi vet at for mye junkfood, sjokolade og alkohol er dårlig. Alle vet at god ernæring er viktig, og alle har hørt om 5 om dagen. Problemet er bare at selv om kunnskapen er der, så klarer vi ikke å følge rådene i praksis. Det er dårlige nyheter for folkehelsa.

Helsemyndighetene kan bestemme menyen i barnehager, skoler, offentlige kantiner, sykehjem og sykehus, men de kan ikke bestemme hva folk skal spise hjemme. De kan imidlertid si hva som er lurt. Det har de grunnlag for. Anbefalingene fra Helsedirektoratet baserer seg ikke på artige kjendisdietter og oppsiktsvekkende enkeltstudier, men er laget på grunnlag av tusenvis av grundige forskningsrapporter fra hele verden, gjort over mange år.

Når verden er ugrei er det lett å ty til bordets gleder. Det skal være god mat og drikke, og aller helst mye av det. Det er en filosofi man bør være litt forsiktig med. Det finnes et godt ordtak om alkohol: «Gå gjerne til glasset med din glede, men aldri til flasken med din sorg.»

Men bevares, god mat hjelper så absolutt på humøret. Nordmenn har tusen år lange tradisjoner for å spise godt når dagene er som kortest. Det er bra for kropp og sjel å kose seg med vel tilberedte matretter i godt selskap, noe vi skal gjøre med god samvittighet de neste ukene. Vi skal nyte tradisjonsrettene som hører julen til. Ribbe og medisterkaker. Lammerull og sylte. Lutefisk og rakfisk. Smultringer og pepperkaker innimellom slagene. Kanskje en og annen juleakevitt, i rørende tro på at nasjonalbrennevinet er bra for fordøyelsen.

Middagene i desember fører gjerne til noen ekstra kilo rundt midjen, men disse forsvinner som regel etter hvert, i det minste noen av dem. Problemet oppstår hvis vi viderefører kose-seg-menyen utover i 2021, og veier opp grå hverdager og kjedelige koronatiltak med litt for mye mat, litt for mye alkohol, litt for mye snop. Det er ikke så lurt. Dette året har vært begredelig nok, om vi ikke skal pådra oss livsstilssykdommer og feilernæring i tillegg.

Vi vet jo hva som skal til. Men det krever litt av oss. Egentlig ikke så mye. Dele opp litt frukt i mindre biter, og legge dem i en skål på bordet. Skjære opp noen grønnsaker til middag. Kjøpe et stykke fiskefilet og slenge den i ovnen med litt urter og olje. Kanskje betyr det 20 minutter mindre tid på facebook. Det er selvsagt en skremmende tanke, men det kan gå.

Det fine er at vi ikke behøver å kutte ut ting vi liker. Da blir livet trist, og det trenger vi virkelig ikke nå. Vi skal bare spise litt av de sunne tingene i tillegg. Følge kostrådene sånn noenlunde. Og det beste av alt, vet du hva det er? Ikke bare er det bra for kroppen. Ikke bare får du overskudd. Men det smaker ganske godt også!


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere