Verdidebatt

Gudstjenesten Kristiansand frikirke søndag 15. november: et nødrop om profesjonalitet

Kritikk av kvaliteten på enkelte radiogudstjenester

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av Per Bjørnar Grande

Dosent i KRLE

Høgskolen på Vestlandet

Søndagens radiogudstjenester blir hørt av flere hundre tusen nordmenn. NRK viser tidvis usedvanlig slett vurdering for hva som egner seg som radiogudstjeneste. Det er som om de tror dette er et show og ikke religiøs oppbyggelse. Derfor er det ikke ende på alle "kjendis-gudstjenestene" som de velger å sende, mens radiolytterne sitter og håper på en klassisk god gudstjeneste med en habil preken, som virkelig bygger opp sjelen.

For kirkene er dette en gyllen mulighet for å få fram det mest essensielle i sin tro.

Hvis du var så uheldig å høre på gudstjenesten fra Kristiansand frikirke søndag 15. november, ville det ha vært en stor fordel om du var en garvet veteran innenfor tro og kirkeliv.

Jeg satt der i min stripete sofa, begynte etter hvert å skjemmes og håpte at ingen av mine ateistvenner, agnostikervenner og religionsløse venner hørte på. Det kunne virkelig ha ødelagt en søken for lang tid framover. Og for nybegynnere i troen ville det vært en prøvelse.

Prekenen tok for seg en håndfull mennesker som skulle spørre eksperter som leger og rørleggere om sine akutte problemer. Til slutt endte det med at en skulle spørre Jesus om meningen med livet. (Noe svar på dette kan jeg ikke huske at lytterne fikk.) Dette ble framstilt som et skuespill eller sketsj inne i frikirken, helt uten mulighet for oss på radioen å se for seg. Det som ble sagt virket fullstendig uvesentlig for tro og oppbyggelse.

Jeg mener, hvor håpløs kan pedagogikken bli?

Å framstille en sketsjl på radio, uten noe som helst tanke på fremstilling innenfor radiomediet, for så å forvente at de hundre tusen radiolytterne skulle bli oppbygd, er så naivt at jeg lurer på hva motivasjonen kan ha vært? Kristendommen skal kunne være relevant for alle, men dette nokså håpløse forsøket på å være relevant gjennom dagsaktuelle scener, gjorde det relevant for ingen.

Gudstjenesten i Kristiansand frikirke er et nødrop om profesjonalitet.

For å komme nærmere et svar, foretok predikanten likeså godt en telefon til St. Peter for å høre om meningen med livet. Svaret var at Jesus var Guds sønn og ga evig liv. Her mener jeg man bør spare seg for å lekse opp dogmer (spesielt med tanke på at dette var en familiegudstjeneste) og heller konsentrere seg om Jesu kvaliteter. For frikirkemiljøet i Kristiansand var dette en gyllen mulighet. Her kunne man virkelig gi mennesker rundt det ganske land et håp. Her kunne man fortelle om en som for menneskenes skyld risikerte livet, havnet som den laveste av de lave, led en kriminell sin straff, for på den måten kunne gi menneskene en modell for hvordan man kan relatere seg til andre.

Jeg er sikker på at de som forberedte denne gudstjenesten hadde de beste motiver, og prekenen ble overhode ikke presentert aggressivt eller fordømmende. Det var bare så intetsigende. Man må derfor spørre seg hvorfor det kan gå så galt?

Jeg tror det er viktig at de ulike menighetene som blir plukket ut til radiogudstjeneste tør bruke de dyktigste og beste innenfor sin menighet, og også være ydmyk nok til å rådspørre seg med andre innenfor kulturlivet når det gjelder framføring av et budskap. Kirken skal være et sted for alle, hvor alle er like mye elsket av Gud, men dyktighet og evne til å beregne sitt publikum er like viktig i kirken som ellers i kulturlivet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt