Dermed står et politisk kompromiss som har vart i mange tiår for fall.
Det som satte dette kompromisset i spill, var debatten i forbindelse med KrFs såkalte linjevalg i 2019 og argumentasjonen som ble brukt der. I debatt etter debatt hevdet nåværende partileder Kjell Ingolf Ropstad at dersom KrF gikk inn i Solberg-regjeringen, ville man stå overfor «en historisk sjanse» til å få endret abortloven.
De aller fleste – jeg vil tro også Ropstad selv – visste at dette ikke kunne stemme. Men påstanden traff tydeligvis mange nok til at meget knapt flertall på partiets ekstraordinære landsmøte valgte å følge Ropstad og Bollestad i retningsvalget.
Dette har partiet blødd for hver dag siden.
Resultatet av den «historiske sjansen» ble som forventet: Med et nødskrik fikk man vedtatt en kosmetisk endring av abortloven, så å si uten praktisk betydning, og som åpenbart lever på lånt tid.
Samtidig ble det skjøre, men seiglivede kompromisset om abortlovgivningen her i landet satt i spill. Dette kommer til å ha helt andre historiske konsekvenser enn det som kom ut av den politiske pludringen som må ha foregått mellom statsminister Erna Solberg og daværende nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.