Verdidebatt

Budjsettkutt

Kirkens økonomiske rammer foreslås kuttet. Det er ikke en ny problemstilling. Kirkens økonomiske stilling er betydelig økt gjennom mange år. Vi ser det først og fremst i diakoner og menighetspedagoger, men også i prestestillinger og administrasjon. Mindre ser vi det kanskje i kirkebyggene, som stadig oftere karakteriseres som renoveringsobjekter med kritisk vedlikeholdsetterslep. Er dette et problem?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirken i Norge har en dobbelt oppgave. Den er en kulturbærer og en trosbærer. Kirkerådets leder er tydelig i sin definisjon av folkekirke i en oppsummering av konsekvenser av et kutt på 10 % av bevilgningene til Den norske Kirke. Da kan vi ikke være tilstede over hele Norge. Reduksjon av tilstedeværelse henger sammen med to forhold, århundrer med tilknytning til de som har styrt landet og som hadde ønske og behov for lokal tilstedeværelse og overføring av oppgaver og aktivitet fra frivillighet til ansatte.

Aktiv deltakelse er det viktigste premiss i for en kirke. Fellesskapet for de troende. Gir slike utspill fra politikerne grunn til å reflektere om vi gjennom dagens praksis klarer å engasjere mennesker? Eller profesjonaliserer vi trosformidlingen? Her er det store forskjeller rundt om i landet. Men Kirken er satt til å skape disipler, eller leresveiner som det heter på nynorsk. Da kobler vi oss raskt mot det kjente begrepet lærlinger. Det er det kirken skal bidra til at vi som er medlemmer blir. En lærling har veiledning, men utfører også aktivt arbeid, alt etter kunnskap og erfaring.

Et budsjettkutt gir det oss en strategisk utfordring til å flytte oppgaver fra ansatte til frivillige? Gjøre de ansatte mer til veiledere? Selvfølgelig er det mange oppgaver vi trenger særskilt kompetanse til, men vi rakk lenger ut for 30 år siden, da budsjettene var mye mindre. Hvorfor? Hva er min og din innsats i dette?

Ansatte får usikkerhet gjennom dette. Det er forståelig. Frykt for arbeidsplass og inntekt er ikke godt. Jeg vil ikke kritisere den enkelte medarbeider. Men kirken mister sin identitet når kommunikasjonen blir fra ansatte til tilhørere. En levende kirke må være en kirke der alle finner sin oppgave og utrustes. Da har vi et allment prestedømme som er en del av vårt lutherske læregrunnlag!

Med aktive kirkemedlemmer er ikke budsjettkutt så farlig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt