Verdidebatt

På sykehusene kjempes det intenst for å redde de koronasyke, – i ene enden av sykehuset.

I disse dager kjemper millioner av sykepleiere og leger, i hele verden, for å redde koronasyke gamle mennesker. Men på samme sykehusene kjemper ofte de samme legene også for å fjerne levende foster hos unge mennesker som ønsker abort.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange spør seg selv i disse dager, – Hvor er Gud i denne koronaen?

Vi tvinges til å snakke om døden - og om livet.

Er det Guds straff, menneskelig eksperimentering i kjemiske labratorium, - eller er det djevelens gjerninger vi nå ser i verden? Kan Gud redde oss, og vil verden bli den gode gamle igjen? Hjelper det å be?

Det apokalyptiske med denne epidemien, er ikke dødstallene som Koronaen skaper. De kan ikke sidestilles med de bibelske pestene vi har lest om. Men det er usikkerheten og alle spørsmålene som skremmer oss.

Det er alle svarene som uteblir. De fleste av oss inntar en vente og se- holdning: Vi får vente på vaksinen. De fleste tør ikke tenke tanken, på at det kan gå 10 år til en vaksine kommer. Det vet heller ingen.

Men det er et stort paradoks, som millioner av helsepersonell møter nå for tiden. De tvinges til å reflektere over liv og død. Hva er liv? Hvor mye er et liv verd? Hvem kan bestemme over liv og død? Hvem har rett til å leve, og hvem har rett til å dø? Hvem bør leve, og hvem bør få dø.

Nå har mange av oss fått se, og lese og høre om død- og dødskamp som forgår på nært hold, i stor skala på korona-avdelingene rundt om i verden. Legene gjør alt de kan, for å redde gamle mennesker som er koronasyke. Veldig gamle mennesker. Noen senile og syke fra før. Men også noen unge.

I andre enden av sykehuset foregår også en dødskamp - eller livskamp;
På avdelingene for abort og fjerning av levende foster, driver helsepersonellet å kjemper for å ta aborter på unge kvinner som ikke ønsker å beholde sine barn, av flere årsaker. Noen årsaker er forståelige og må aksepteres. Andre er uforståelige. Eneste vi vet, er at aborttallene er høye i Europa - mellom en million og to millioner hvert år. De fleste aborter utføres på helt friske og sunne barn, som kunne fått et godt liv. Om foreldrene er uskikket til å fostre dem, så  kunne de likevel bli adoptert bort til mennesker som ønsker å adoptere.
Jeg ser for meg en kvinne i Europa, som går gravid med tvillinger, men ønsker å fjerne den ene. Midt i denne epidemien - må hun kjempe seg inn på det koronaregulerte sykehuset, for å få utført aborten. Legen kommer omsider. Han har nettopp reddet flere 90 åringer, ved hjelp av effektiv lungeredning og respirator. Nå skal legen avkorte et liv, som bare er noen måneder gammelt.
Tilbake til Gud: 
Jeg vet hvor Gud er idag, - og hva Han tenker - og hva Han tenker å gjøre. 
Han er på sykehusene, på alle avdelinger - og Han ser og observerer. Gud vet hva smerte og død er. Han døde selv i kjødet - for hver eneste en av oss.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt