Er hijab en politisk uniform?

Hijab er ingen politisk uniform

Noen år tilbake besluttet Justisdepartementet at visning av ører på passbilder skal være obligatorisk. Dette skapte unødvendige komplikasjoner for religiøse minoriteter som dekker til hår og ører. Det har egentlig ikke ført med seg annet enn klager fra den religiøse siden, og økt debatt rundt religiøse plagg som hijab og turban.

Heldigvis har regjeringen besluttet at slike passregler ikke gjelder lenger. Det er et godt steg for Norge. I polariserte tider er det ikke behov for regler som skaper sterkere sosiale skiller mellom samfunnsgrupper, og som skaper større isolasjon hos uintegrerte eller potensielt radikaliserte.

Ikke et knefall for militant- og politisk islam

Flere kan likevel anse beslutningen som et knefall for aggressiv islam, jf. beskrivelsen av hijab som en politisk uniform. Denne beskrivelsen hørte jeg først fra avdøde Walid al-Kubaisi, men har siden hørt den bli brukt av diverse islamkritikere. Dessverre er det utbredt blant sekulære- eller eks-muslimer å snakke upresist om forhold innen islam, noe det er eksempler av i norske medier. al-Kubaisis beskrivelse har seinere blitt brukt av blant annet Fremskrittspartiets Gry-Anette Raknes Amundsen under et landsmøte. Riktignok kan hijab brukes av visse politiske krefter for å illustrere makt, men det er ikke ensbetydende med at hijab i seg selv er en politisk uniform. Det strider med det faktum at religiøst motivert tildekning har vært praktisert i århundrer; noe som bekreftes av klassiske bøker i rettsvitenskap og annet historisk materiale.

Det er for eksempel godt dokumentert at Mohammeds datter, Fatima, tildekket seg da hun holdt en preken foran muslimene, rettet mot statslederen, om en strid rundt retten til et landområde kalt Fadak. Enkelte vil nok vise til historien om «oppfinningen» av hijab, om Mohammed som ble presset til å tildekke sine koner etter at en mann hadde gjort noe narr av dem. Denne historien er omstridt og ikke akseptert av alle trosretninger. Det er for øvrig ingen logiske eller fornuftige argumenter som beviser at hijab, nikab, og liknende er kvinneundertrykkende.

Bekjemp aggressiv islam med handling

Det faller på sin egen urimelighet å hevde å være en motstander av militant og politisk islam, og dermed uttrykke motstand mot for eksempel hijab, samtidig som man i andre områder bidrar til å styrke aggressiv islam. Fremdeles er det slik at trossamfunn som sympatiserer med terrorregimer og -organisasjoner, slik som det iranske regimet, Hizbollah og det Muslimske Brorskap, får statsstøtte. Dette er forhold som har blitt avdekket flere ganger i norske medier, og en kan henvise til Utrops noenlunde detaljerte rapport om Oslos moskémiljøer fra 2016. Det er heller ikke slik at en kan peke fingeren på enkelte politiske fløyer og hevde at for eksempel venstresiden er skyldig i slikt. Også̊ representanter fra høyresiden, slik som Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, har for eksempel vært motstander av stans av våpeneksport til Saudi-Arabia.

Tidligere hadde jeg en naiv forestilling om at hovedutfordringen ligger i «islams verden», men etter å ha selv drevet med noe opplysningsarbeid, har det blitt oppklart at Vestens naivitet er ganske medskyldig. Responser i form av hets, sverting og scenenekt uttrykker at mange unngår viss informasjon, fordi de vet at det vil kreve en revurdering av strategier når de innser at den islamske verdens problem er svært komplekst. For å bekjempe aggressiv islam må̊ en i første rekke drive opplysning om dens grunnlag og historie. Deretter vil alle andre trusler knyttet til den, falle som dominobrikker før eller seinere.

Innlegget kom først på trykk i Dagbladet (12.10.2020) under tittelen: Hijab er ingen politisk uniform.