Er den statlige regisserte kjønnsforvirringen ruset på den falske regnbuen ?

Dersom Stortinget eventuelt skulle komme til å vedta lovendringene som nå er foreslått er vi i praksis på full fart inn i et  samfunn hvor ytringsfriheten kan svekkes betydelig over tid.

Det er fordi våre helt naturlige observasjoner og konklusjoner og mer allmennmenneskelig respons på våre omgivelser og medmennesker, kan medføre en straffereaksjon, dvs bøter eller fengsel, - til tross for at langt de fleste av oss ikke har noe ønske om hverken å diskriminere eller forulempe andre.

Tirsdag 3. november skal Stortinget ha sin første behandling av endringer i Straffeloven, bl.a. innføring av begrepene «seksuell orientering», «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» , og  alle begrepene er fremmet som diskrimineringsgrunnlag i en rekke paragrafer.

Og dersom endringene i Straffelovens §185 og § 186, som omhandler "Hatefulle ytringer" og "Diskriminering" blir vedtatt, vil dette trolig medføre at mennesker med tradisjonell kjønnsforståelse, før eller siden, kan risikere både bøter og fengselsstraff selv for de mest dempede og forsiktige ytringer om kjønn og kjønnsforståelse.

For hva er egentlig dempet og forsiktig nok dersom mottakeren opplever det som krenkende og diskriminerende ?

Det vil si at vår naturlige respons ved å observere at et menneske på 1.95 og 115 kg og fullskjegg , er en mann, og deretter ytre dette, i verste fall kan staffes med bøter eller fengsel, fordi mannen insisterer på at han juridisk sett er en hun, slik det ble åpnet for i lovverket i 2016, da retten til å skifte juridisk kjønn ble vedtatt i Stortinget, uten kjønnskorrigerende kirurgi.

Da er det ikke sikkert at selv en forsiktig innestemme , basert på hva man faktisk observerer og ser, er akseptabelt for den formelt sett selverklærte juridiske kvinnen.

De som står bak forslaget vil selvsagt hevde sine gode motiver og avvise en slik fremstilling av saken.

Men hva vil endringene i lovverket i praksis innebære for vanlige mennesker når trusselen om bøter eller fengsel også omfatter situasjoner der tradisjonell kjønnsforståelse er av vesentlig betydning. F,eks innenfor idretten, direkte kjønnsbaserte rettigheter eller f,eks kjønnskvotering til styrer og utvalg.

Hva med menn, som skifter juridisk kjønn, og ønsker å delta i friidrettskonkurranser som kvinner ? Kan de formelt avvises ?

Svaret er prinsippielt nei - om lovens bokstav skal følges.

Hva med selskap eller organisasjoner som har vedtaksfestet en minsteandel kvinnerepresentasjon i sine styrer, dersom en kvinne i styret beslutter å bytte kjønn ?

Og vil hopplandslaget for kvinner akseptere at juridiske kvinner konkurrerer om plass på laget, selv om de på alle måter ellers er menn både i fysisk og psykisk forstand ?

Og hva hvis de ekte kvinnene på landslaget, med åpenbare og gode grunner, ikke vil akseptere dette, kan da mannen, som etter loven formelt sett er blitt juridisk kvinne, saksøke kvinnelandslaget for diskriminering ?

Og kan en bestemor som er sammen med et lite barnebarn i en kvinnegarderobe, risikere fengsel eller bøter etter å ha høflig og bestemt insistert på at en fullvoksen mann med skjegg burde gå til herregarderoben ?

Prinsippielt ja , dersom mannen føler seg forurettet og diskriminert og anmelder forholdet dersom det nye lovforslaget blir vedtatt.

Og fordi FRI eller andre organisasjoner, eller privatpersoner, med stor sannsynlighet vil lete etter situasjoner som gjennom rettslig behandling kan gi juridisk presedens.

Lovens konsekvenser byr m.a.o på et hav av idiotiske og i praksis uløselige konflikter.

Kvasikunnskap fremstilt som fakta fra aktivister.

Dersom Stortingets partier og medlemmer, av frykt for å bli stemplet som "kjønnsfobe"( Dvs at man ikke aksepterer premisset om en stor mengde kjønn og flytende kjønn) og dermed ukjærlige og hatefulle, allikevel velger å lytte til "kjønnsaktvistene" og foreningen FRI`s usaklige og udokumenterte argumenter, så har Stortinget valgt å gjøre noe som er oppsiktsvekkende og ytterst uansvarlig.

Blant annet fordi det IKKE finnes bred og god fagfellevurdert medisinsk forskning som støtter psykologisk opplevd kjønnsidentitet, eller at kjønnsidentitet er noe annet enn et konstruert begrep som stadig fylles med nytt innhold.

Samtidig som teoriene stadig vekk blir erklært som medisinske fakta av aktivister/skeive organisasjoner og div sexologer med , i alle fall tilsynelatende, stort behov for omtale.

Teoriene som de mulige lovendringene bygger på er veldig tvilsomme, medisinsk sett - og bygger derfor på et svært kontroversielt og omdiskutert grunnlag.

Det i seg selv skulle få alle Stortingsrepresentanter til å ta et skritt tilbake og rette blikket mot en viktig og bærende tilnærming i all medisinsk forskning og behandling - nemlig føre var prinsippet.

Nei til lovendring og enda mer statlig kjønnsforvirring.

Det vil , over tid, dersom loven(e) vedtas i sin nåværende forslagsform, trolig dukke opp mange umulige situasjoner, foruten den åpenbare og urimelige tid rettssystemet kan komme til å måtte avsette til mulige rettslige tvister.

De nye  "kjønnssannhetene" står dessverre i skyggen av den falske regnbuen og nåde den som tar steget ut i solen og ytrer sine innsigelser.

Politisk sett likner denne situasjonen spørsmålet om livsvern versus abort. I de fleste partier, i hovedsak utenom KRF og deler av Senterpartiet, er motstand mot dagens abortlov jevngodt med egen politisk utelukkelse og begrenset politisk profilering senere.

M.a.o det er en underliggende frykt for eget politisk liv hos mange og det er derfor viktig å ikke risikere å bli  kategorisert som de "ukjærlige og diskriminerende" dersom man har tydelige reservasjoner mot lovendringene.

Som i 2008 ?

Stortingspolitikerne må si nei til manipulerende skeiv kjønnsteori i straffeloven og nei til lovendringer fattet på et uforsvarlig og altfor tynt kunnskapsgrunnlag.

F,eks.

I 2008 vedtok Stortinget, sammen med flere andre uansvarlige lover, loven som tillater assistert  befruktning på statens bekostning for gifte/ samlevende kvinner slik at de kunne føde barn som bevisst skulle være farløse.

Dette var veldig uklokt.

Spesielt av hensyn til barna.

Som ikke skulle få kjenne sin far og derfor være fratatt halve sin identitet og historie.

I klar i strid med f,eks  FN`s barnekonvensjon

Og selvsagt, både på det tidspunktet og nå, i strid med en overveldende mengde fagfellevurdert og samlet forskning, som fastslår fars viktige rolle i barnets liv og oppdragelse.

Jeg håper at det finnes nok Stortingspolitikere som våger å reflektere over og protestere på hva lovendringene nå i praksis kan medføre, og at man ikke gjentar feilene fra 2008.

Om det motsatte skulle skje så er vi på vei inn i et samfunn med stadig mer begrenset ytringsfrihet.

Fordi våre naturlige observasjoner og vår allmenneskelige respons på våre omgivelser og medmennesker gjør at vi kan bli straffet - bøtelagt eller fengslet, selv om langt de fleste ikke har noe ønske om hverken å diskriminere eller forulempe andre mennesker.