Gard Realf Sandaker-Nielsen

33

Behov for en kirkevalgordning som henger sammen

Erling Birkedal formidler i sitt innlegg på verdidebatt «Kirkedemokrati i utakt» et feilaktig bilde av Åpen folkekirke. Det stemmer ikke at vi valgte å bryte forhandlingene med Bønnelista og representanter for de innvalgte på de 11 listene fra nominasjonskomiteene for å få større innflytelse i Kirkerådet. Vi gjorde det av demokratiske årsaker.

Publisert: 30. okt 2020

Jeg skal gi ham rett i at kirkevalgreglene er modne for utskifting, og håper vi snart får vedtatt en valgordning som er logisk og gir både et representativt Kirkemøte (KM) og Kirkeråd (KR). For det er flere problematiske sider ved at det er forholdstall til bispedømmeråd og KM, mens flertallsvalg til KR. Men en framforhandlet avtale ville i år skapt flere problemer enn den ville løst.


Forhandlingene foregikk i januar og februar og et klart premiss var at alle tre grupperingene måtte godkjenne en slik framgangsmåte. I all hovedsak var det til slutt respekten for de tre ansattegruppene, de tre samiske representantene og medlemmet fra døvekirken, som gjorde at vi ikke fullførte forhandlingene i forkant av Kirkemøtet. Dagens valgregler forutsetter at hele Kirkemøtet velger hele Kirkerådet. Med en fordeling av posisjoner ville det kun vært noen få som hadde reell innflytelse på hvordan størstedelen av Kirkerådet ville sett ut.


En annen årsak til at vi ikke kom i mål, var at denne type forhandlinger aldri har vært ført før. Da er det naturlig å være lydhør for reaksjoner, blant annet om at makten blir samlet på få hender. Slike argumenter kom fra ulike grupper blant KMs medlemmer. En tilleggsdimensjon var at det var krevende å få til forhandlinger mellom lister med klar asymmetri i valgordningen, med Åpen folkekirke og Bønnelista på den ene siden, og de 11 listene fra nominasjonskomiteene på den andre.


Birkedal fremstiller det som om Åpen folkekirke kunne bestemme hvem som skulle velges inn i Kirkerådet. Det er langt fra sannheten. Vi har 39 av Kirkemøtets 116 medlemmer, noe som er langt fra flertall. Kristin Gunleiksrud Raaum ble valgt til leder i første runde med 71 stemmer. De fleste som ble valgt inn i Kirkerådet fikk over 60 stemmer. Det betyr at våre kandidater fikk solid støtte fra resten av medlemmene av Kirkemøtet, noe vi på ingen måte kunne ta for gitt. For Åpen folkekirke har aktivt ønsket å unngå «Winner takes all-effekten» av et slikt flertallsvalg. Når vi så hvor stor støtte vi hadde, var det viktig å sikre at flere grupperinger ble representert i Kirkerådet.


Neste gang håper vi i Åpen folkekirke at vi har fått på plass en valgordning til Kirkerådet som sikrer at hvordan medlemmene stemte i Kirkevalget, også vil gjenspeiles i sammensetningen av Kirkerådet. Men en viktig forutsetning for å få det til, er at medlemmene har tydelige alternativer når de skal stemme og at lister er normalen i valget til bispedømmeråd og Kirkemøte. I 2018 fikk vi dessverre ikke et flertallet i Kirkemøtet med oss på det. På Kirkemøtet i april er det heldigvis en ny mulighet til å rette opp i den feilen.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere