Sparte palestinske liv - hva med Nato?

Hvordan er situasjonen er i andre land i Midtøsten og verden for øvrig selv om det ikke er uvanlig at det mest kritiske blikket rettes mot Israel, der flertallet av de styrende er jøder. Også  vår egen nødvendige forsvarsorganisasjon NATO kunne godt ha blitt utsatt for sterkere lys, også det vestlige angrepet på Libya. Og hvis vi vil gå lengre tilbake i historien: Har vi nye opplysninger om forholdene og vurderingene som ble gjort omkring ferga DF «Hydro», som  ble sprengt og senket 20. februar 1944 i Tinnsjøen for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut? 14 uskyldige, sivile norske omkom. Var det noen som mente det burde ha blitt gjort mer for  å hindre dem i å bli med?  Kanskje bare én? Er det en av flere bjelker i egne øyne vi ikke vil se?

Michael Melchior, den gang viseutenriksminister i Israel, kom i et foredrag for en gruppe norske deltakerne på tur i Israel inn på kritikk som jevnlig rettes mot Israel, men ikke nabolandene. Han sa:

- USA og Europa slapp bomber i Afghanistan og Bosnia, og masse menneskeliv gikk tapt. Hvorfor bombet de, og hvorfor gikk de ikke fra hus til hus? Fordi de ikke ville ha sine soldater tilbake i likkister.

Da vi gikk inn i Jenin, visste vi der var dynamitt og våpen i massevis, et opplegg forberedt av Arafat siden 1997. Denne jakten på terrorister var farlig. Men vi gikk likevel ikke fram slik andre gjorde i Afghanistan og Bosnia.

Melchior fortalte at en far ringte sin sønn som var soldat og skulle være med på denne operasjonen.

– Der er fullt av terrorister. Dere må bombe så ikke dere omkommer i kampene, sa faren til sønnen.

Da svarte sønnen: - Er det i samsvar med den oppdragelse du har gitt oss? Kaster vi bomber, dør uskyldige.

Aksjonen startet. De israelske soldatene gikk fra hus til hus i jakten på terrorister og sprengstoff. Det var farlig, men de sparte mange palestinske liv.

En halv time etter samtalen med faren, hadde sønnen selv gitt sitt liv i aksjonen.