Verdidebatt

Sentrum ser ut til å være akkurat passe, sånn politisk - for meg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Som kristen kan det være vrient å overføre personlig tro over til poitikk. Det blir mye enklere om man ser på denne overgangen mer som en forpliktelse, enn hva som gavner en selv mest. Mitt utgangspunkt er at politikk handler om fordeling av byrder og goder. Det er et fordelingsverktøy. Med en solid referanse til Kong Salomo, oppstod uttrykket "en Salomonisk dom/avgjørsel". Ikke rart at et realt sentrumsalternativ virker forlokkende når de etablerte alternativene synes å drifte mot polene...

Det femte bud; "Du skal ikke slå i hjel". Punktum!

Så blir da den politiske forpliktelse stående nettopp der. Ikke som en mur mot de man vet lider. Man trenger da virkelig ikke være profet for å se den, eller...?

Mange kristne er opptatt av Israel. Men må få lov å spørre: Hva mente Jesus da han sa: "Mitt rike er ikke av denne verden"... ? (Joh. 18.36). Jeg tolker det som at vi ikke skal kompromisse på femte bud for å på egenhånd oppfylle Guds profetier. Veien til hykleri er usedvanlig kort. Vi kan vel alle be om velsignelse over Israel uten å måtte bryte femte bud?

Politikk er et verktøy. Verktøy brukes både når man skal rane gullsmeden, hacke personlig, sensitiv digital info (kontoer m.m.), og når man skal hjelpe og avlaste mennesker i nød. 1 liter rent drikkevann. 1 kg ris eller sågar en ny mulighet til å se norsk natur og barskt vær herje.

Hvis politikk kan være et verktøy til å ikke slå i hjel andre mennesker. Hvis politikk kan være et verktøy til fordeling av byrder (og plikter). Gjerne Salomonisk og visdommelig anlagt. Slik at vi kan være barmhjertige Sameritanere i vår praktiske hverdag ved våre politiske valg.

Hvorfor ikke? Jeg er med.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt