Jakten på allmennkringkasterne

Men i løpet av fire år, fra 2016 og frem til 2020, er forbindelsen brutt mellom den skandinaviske velferdsmodellen og den konsekvente velferdspolitikken med velfungerende allmennkringkastere. Mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass mellom konservative markedsliberalister som mener at markedet kan styre alt, og de som forsvarer de statlige allmennkringkasterne. For mediemarkedet i Norge er enormt. Norges mest renommerte konsulentselskap, daværende TNS Gallup, anslo i 2015 at norske husstanders mediebruk med kjøp av medieabonnement og medietjenester, utgjorde 78 milliarder kroner. I 2017 ble husstandenes mediebruk anslått til 80 milliarder kroner. Ut fra dette kan en anta at norske husholdninger i 2018 trolig brukte et sted mellom 85 og 90 milliarder kroner til kjøp av medieabonnement og medietjenester. I 2020 kan dette anslagsvis utgjøre 100 milliarder kroner. Dette er noe av bakgrunnen for markedskampen som pågår mellom private medieaktører i Norge og NRK. NRK sørger for full tilgang til tre TV kanaler som formidler barne-TV, internasjonale sportsarrangement og kultur, 17 radiokanaler samt døgnkontinuerlig nyhetsoppfølging på nettavis på alle tilgjengelige plattformer. Ingen private medieaktører vil kunne erstatte dette tilbudet dersom NRK tvinges til innskrenkninger. Og det kan godt skje.

De ikke-kommersielle allmennkringkasterne Danmarks Radio, NRK og finske Yle er allerede bedt om å begrense virksomheten sin av hensyn til de private medieselskapene. I Finland skjer dette helt konkret ved at regjeringen etter klage fra private medier vil komme med et lovforslag som begrenser Yles nyhetsdekning og i mindre grad lar Yle konkurrere med private mediers innhold, ifølge danske Mediawatch 26. 6. 2020.

NRK og Danmarks Radio har fått endret finansieringen fra lisens til skatt. Omleggingen fra lisens til skatt påførte NRK i 2019 et underskudd på 206 millioner kroner, ifølge kampanje.com 8. mai i år. Også i Sverige er allmennkringkasteren dradd inn i ny mediepolitisk politisk situasjon. Ifølge  Roger Aarli-Grøndalen i fagbladet journalisten.no la den svenske regjeringen i fjor frem «Regeringens proposition 2018/19:136» med tittelen «Ett modernt public service nära publiken. Villkor 2020-2025». Her står det på side 72: «(...) Sveriges Radio och Sveriges Television bör bedriva sin nyhetsverksamhet med fokus på ljud respektive rörlig bild.» 

Det danske medieforliket som daværende kulturminister Mette Bock fikk gjennomført, treffer allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) hardt med 20 prosent budsjettkutt. 382 medarbeidere mister jobben. DR skal i alt kutte 420 millioner danske kroner frem til 2021. Men mandag 30.8. 2020 melder mediawatch.dk at den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen ikke vil gjennomføre de planlagte budsjettkuttene fra 2022-2023 på ytterligere 250 millioner.

10. april i 2018 leverte Medietilsynet en 190 siders rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet. Bakgrunnen for Medietilsynets rapport var bestillingen fra daværende kulturminister Linda Hofstad. Hun begrunnet bestillingen slik: «Vi må vite hvordan NRKs gratistilbud (min uthevelse) påvirker de andre medienes mulighet til å selge digitale abonnement og sikre gode forretningsmodeller». Men ingen anerkjente norske medieforskere fant grunnlag for å kritisere NRK for  bidraget til mediemangfoldet.