Verdidebatt

Er norsk innvandringspolitikk inhuman, som bare vil ta imot 50 kvoteflyktninger fra Moria-leiren?

Kort tid etter at pandemien slo til i Norge i mars 2020 ble jeg som slagpasient utsatt for et fall på et omsorgssenter, som på nytt brakte meg inn og ut av sykehus og helseinstitusjoner i et halvt år tid. Det ga meg tid til å reflektere over helsevesenets tilstand i dagens Norge, og hva som kan gjøre tilstanden bedre. Jeg fikk føle på kroppen helsevesenets underbemanning . Jeg fant ut at det må ha noe med penger og bevilgninger å gjøre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historien kan lære oss noe om dette forholdet. Et ordtak fra romersk keisertid som pressgrupper og  politikere på den politiske venstreside, ikke har tatt inn over seg, lyder: «Der hvor intet er, har keiseren mistet sin makt».

Staten er våre dagers «keiser». Aktører på den politiske venstreside overser det stattholderen i den østlige provinsen Asia Minor, dagens Tyrkia, forstod da han på 100-tallet e.kr. ba om penger fra keiser Hadrians «pengebinge» i Roma. Stattholderen trengte penger til å reparere helt nødvendige forsvarsverker i et romersk fort ved rikets østlige grense.

Han fikk avslag på sin henvendelse. Kassa i Roma var nesten tom! Pengemangel satte grenser for keiserens makt. Slike problemer ble det etter hvert mange av i Romerriket, og tiden etter keiser Hadrian (117-136), som var den 3. av «de 5 gode keisere», innvarslet rikets undergang noen hundreår senere. Murene han hadde bygd  rundt keiserriket begynte å forvitre  allerede i keiserens tid. Hadrians mur i England kan man likevel ennå se spor etter.

De fleste europeiske staters økonomiske ressurser vil heller ikke strekke til hvis flyktningstrømmen fra Afrika og Asia nesten uhindret får lov å fortsette å strømme inn i Europa som hittil. Velferden vil  forsvinne.

Det er mulig å betrakte den norske stat som en stor industribedrift der inntekter og utgifter må stå i et visst forhold til hverandre. Målet må være som i det gamle bondesamfunnet: Å overlevere «gården» til neste generasjon i bedre stand enn da foreldrene tok over for noen år siden. Foreldre fortjener bl.a. å få plass på sykehus og eldresentre med god service. Allerede nå begynner servicen og bemanningen å bli dårlig på en del helseinstitusjoner i Norge. Det kan mediene bekrefte.

De gamle som bygde landet, fortjener å få en avslutning på livet som står i forhold til det de har bidratt med til fellesskapet. Det må være legitimt å hevde at de bør gå foran millioner av mennesker som lever under grusomme og nedverdigende forhold på andre kontinenter, og som ønsker å bosette seg i Norge for å få del i norske velferdsgoder? Er venstresidens liberale innvandringspolitikk mer human enn de restriktives politikk på den politiske høyreside?

Den norske statskasse kan gradvis gå tom, hvis utbetalingene til flyktninger og asylsøkere som venstresiden i Norge ønsker å inkludere i det norske samfunn, får lov å søke tilflukt i Norge. Det må være mulig å gi hjelp på andre måter.

Keiseren i Oldtiden  var ikke så mektig som mange trodde. Det er heller ikke statsmaktene i våre dagers Europa, heller ikke Norge med sitt oljefonn på over 200 milliarder kroner.

SVs Audun Lysbakken forlanger «breiere krisepakker» til næringslivet og mer penger til helsevesenets mange underbemannede institusjoner, samtidig som han går inn for å ta imot flere kvoteflyktninger, asylsøkende mennesker og en og annen lykkejeger, som etter Fr.Ps Sylvi  Listhaugs økonomiske beregninger, vil koste den norske stat millioner av kroner for hver innvandrer som blir integrert i det norske samfunn. Det vil få alvorlige følger for vårt velferdssystem, hvis så skjer. Der intet er, har den politiske venstreside, mistet sin troverdighet i innvandringsdebatten.

«Vi har så mye uløst og ugjort, så vi skulle ønske at helsepolitikerne engasjerte seg i dette istedenfor å snakke om et illusorisk valg ----. først må vi sikre at eldre mennesker og deres pårørende skal være trygge på at hjelpen finnes, at de får den, og at de får den i tide og uten kamp.», skriver generalsekretær i nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, i et innlegg på Vårt Lands verdidebatt.

At betjening og pasienter på alle norske sykehus og deres pårørende kan være trygge på at «hjelpen finnes, at de får den, og at de får den i tide og uten kamp.», er et fromt ønske, som vil bli mer og mer utopisk hvis den liberale innvandringspolitikken til den politiske venstreside på Stortinget vinner frem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt