Normaliserings- eller fredsavtale?

Selv om israelittene og senere deres etterkommere, jødene, verken adlød Hans røst eller holdt Hans pakt, har de fått tilgivelse for sitt frafall, og er fremdeles Hans utvalgte folk, som nyter godt av Bibelens mange løfter. Så nådig er den Gud som mange av de tre religionenes etterfølgere tror på.
Det er derfor med vantro kristne og Mesias-troende jøder leser dagens nyheter, som er euforiske i sin begeistring over avtalen mellom Israel og de to araberstatene, UAI og Bahrain. Avtalene ble underskrevet foran det Hvite hus i Washington DC i går. For at de kan tre i kraft må Israel oppgi en hver tanke på å innlemme noen del av Judea og Samaria i Eretz Israel, som er identisk med løfteslandet Kanaan. Det er dessuten ingen fredsavtale som ble underskrevet i går, bare en «normaliserings- avtale», for Israel har aldri vært i krig med de to statene.
Vestlige fredsmeklere og observatører ignorerer at staten Israel har vært i krig med «den muslimske Ummah», og følgelig bare med den muslimske verden, siden lenge før staten Israels opprettelse i 1948. En tilstand av religiøs krig har eksistert i Midtøsten siden 1920-årene da stor-Muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini begynte å forkynne sitt religiøse budskap: «The pre-state Jewish community must be driven from lands formerly under Muslim rule».

Vårt Land anbefaler