Verdidebatt

Blasfemi m.m.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter en ny dødsdom i Pakistan er det betimelig og prisverdig at vårt land i lederartikkelen 11.9. oppfordrer norske myndigheter og det pakistanske miljøet i Norge til å protestere mot de pakistanske blasfemilovene. Det blir interessant å se hva responsen blir. En så viktig sak regner jeg med at vårt land vil følge opp.

I denne situasjonen er Pakistan i søkelyset, men mange islamske stater har liknende lover, og blasfemianklager og avstraffelser skjer også utenfor rettssystemene. Når kirker er blitt påtent i Norge og SIAN-leder Lars Thorsen ble slått ned med en stein, da redaksjonsmedlemmene i Charlie Hebdo ble drept og når Salman Rushdie har en dødsdom over seg, handler det i sak om det samme, at krenkelse av Koranen eller Profeten må straffes.

Slike angrep og terrorhandlinger har sikkert sammensatte årsaker, men det er vanskelig å tro annet enn at en vesentlig drivkraft er å finne i selve religionen, i islams lære å tro. At ikke Koranen og Profeten må krenkes, omfatter mer enn å ikke brenne koran-utgaver eller sjikanere Muhammed på vulgære måter. «Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i Islam», som må kunne regnes som representativ for den islamske verden, sier at alle rettigheter og friheter, det vil bl.a. si religionsfrihet og ytringsfrihet, «er underlagt den Islamske Sharia.» I store deler av verden vil det være farlig, i mange tilfeller livsfarlig, bare å si at «jeg tror ikke Muhammed er en profet» eller at «Koranen er forfattet av mennesker.»

Vi hører med jevne mellomrom at det vi trenger, er mer kunnskap om islam. Da kan det med fordel opplyses mer om hvilket forhold det er mellom blasfemi-tenkningen og islam slik den er uttrykt i Koranen og hadith-litteraturen, i tolkningstradisjonen og hos de mest toneangivende autoritetene i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt