KIFO må ikke legges ned!

av Pål Repstad, professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder

Et forslag om å halvere Den norske kirkes tilskudd til Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) i 2021 og fjerne tilskuddet helt året etter skal behandles på kort varsel i Kirkerådet 17. og 18. september. Det bør ikke skje! I praksis vil det bety at KIFO legges ned. Ikke noe forskningsinstitutt i dagens Norge kan overleve uten en forutsigbar grunnbevilgning. I 2020 dreier det seg om ca seks millioner kroner årlig fra Kirkerådet til KIFO. Historikken er at denne grunnbevilgningen kom fra staten, men at den ble overført til Den norske kirke som ledd i kirkens løsrivelse fra staten for noen år siden.

I saksdokumentet til møtet i Kirkerådet fra rådets sekretariat går det fram at Kirkerådet vil ta mer hånd om statistikk og analyser selv, og ellers sette forskningsprosjekter ut på anbud, slik at ulike institusjoner og forskere kan søke. Det siste er selvsagt en praksis vi kjenner i dag også når det gjelder forskning om kirke og religion, men uten et arbeidsdyktig KIFO vil dette innebære en atskillig mer fragmentert situasjon for denne typen forskning. Gjennom seminarer og konkret samarbeid har KIFO i mange år betydd mye som fellesarena for forskere i hele Norden. Som den svenske religionssosiologen professor Jörgen Straarup skriver i et notat som en reaksjon på forslaget om å stanse bevilgningen til KIFO: «Att lägga ner KIFO skulle kunna liknas vid att slakta gåsen som lägger guldägg».

KIFO ble evaluert av uavhengige forskere i fjor, og kom godt ut av den evalueringen. Ut fra et oppslag i Vårt Land kan det virke som om direktøren i Kirkerådet mener at det ikke kan være Den norske kirkes ansvar å opprettholde et religionssosiologisk forskningsmiljø som forsker på hele bredden av tro og livssyn i samfunnet. Til det kan en for det første si at en stor del av KIFOs forskning handler direkte og indirekte om Den norske kirke. Dessuten må forskning om Den norske kirke alltid finne sted innenfor en bredere ramme, for å bli god og relevant for kirken. Videre skal det mye til for at en ny modell makter å være så tett på viktig internasjonal religionssosiologi som KIFO har greidd å bli. Det har mye å si for kvaliteten.

En setning i saksdokumentet til Kirkerådet gjør meg lett nervøs. Det sies at dagens situasjon i Kirkerådet er «at forskning mangler som en integrert del av virksomhetsstyringen». Det er muligens en uvennlig tolkning, men det som faktisk sies er at forskningen skal styres ganske direkte. Selvsagt skal det alltid være dialog mellom oppdragsgivere og forskningsinstitusjon i oppdragsforskning, men det kan lett gå ut over forskningens nødvendige frihet dersom man, slik saksdokumentet kan tyde på, på sikt ønsker å bygge opp en virksomhet i Kirkerådets sekretariat som både skal lage strategier, bedrive innovasjon (som det heter i saksdokumentets temmelig motebetonte tekst) og styre forskningen, kanskje også forske selv. En modell som den nåværende, med litt mer avstand mellom strateger og forskere, gir mer frihet til begge parter. Det kan både strategene og forskningen tjene på. Forskning innebærer perspektivmangfold og forbehold. Strateger må treffe valg, ofte djerve valg, basert på verdier. En sammenroting av forskning, strategi og markedsføring er uklokt.

Prosessen fram mot Kirkerådets møte har vært for lukket. I praksis betyr dette et vedtak om nedlegging av KIFO, dersom forslaget om å kutte bevilgningene blir vedtatt. Saken bør i det minste utsettes, og et så viktig valg for Den norske kirke hører hjemme i Kirkemøtet.

Jeg må nevne at jeg har hatt en bistilling en periode som forskningsveileder ved KIFO, men det er mange år siden nå. Jeg følger fremdeles KIFOs forskning med interesse. I 26 år har KIFO levert forskning av høy kvalitet om kirke, religion og samfunn. Jeg har nettopp avsluttet arbeidet med en bok som kommer i oktober, Religiøse trender i Norge, og det har slått meg under arbeidet at en stor og viktig del av den forskningen jeg refererer til, er skapt i KIFO, enten KIFO alene eller i samarbeid der KIFO har vært en sentral medspiller.