Svar om gnostisisme og kjønnsdysfori

Svar til Jørn Maurstad -her.

Jeg er glad at din overskrift og artikkel ikke var så bombastisk å forstå, som ordlyden kunne antyde. Jeg er også  enig med deg i at alle har rett til egne oppfatninger, men ikke til egne fakta. Jeg kan likevel ikke fri meg fra inntrykket av 'cherry-picking' når du trekker fram akkurat disse bokanmeldelsene (fra K. Baldock) fra USA og hvor godt hun egentlig har tilbakevist nevnte påstander. Jeg er heller ikke beroliget av at den engelske kirke har dette synet, i og med at den er kjent for å være en relativt liberal kirke. Praksis erstatter heller ikke en grundig debatt om saken.

Noe av det som gjør saken vanskelig er at personene det gjelder, kristne transpersoner, muligens ikke kjenner til begrepet gnostisisme, og dermed heller ikke kan vedkjenne seg det. For å si det såpass banalt at noen fler kan skjønne hva vi snakker om, blir konsekvensen av gnostisisme, slik jeg oppfatter det, at kjønn er en oppfatning som sitter i hodet, ikke noe fysisk mellom bena. Når jeg skriver det såpass banalt, er det for å se om vi kan være enige om fakta, før vi går løs på konsekvensene. Det ville være greit om vi kunne være enige om fakta, selv om jeg har mine tvil om vi blir enige om konsekvensene i form av behandling etc. Bare at det fremdeles går an å skrive saklig om dette, uten å beskyldes for å krenke noen er ikke selvsagt lenger.

Jeg mener å kunne se en klar sammenheng mellom kjønnsbekreftende operasjon og synet på  gnostisisme: Dersom man mener at et menneskes bevissthet, tanker om seg selv, har forrang fremfor biologien: Hvilke kjønnsceller som produserer/(XX-XY) kromosomer etc., så vil man lettere akseptere kjønnsbekreftende operasjon. Dette er for tiden et av de store spørs-målene i denne tematikken, etter at antallet med kjønnsdysfori har eksplodert, bl.a. etter at mye ble skrevet om det på sosiale media. Fordi slik behandling er irreversibel, og mange har begynt å angre på behandlingen de har fått (USA), så er det grunn til  å opptre edruelig, og bevisbyrden bør således ligge på dem som bryter inn i naturens orden med slik ugjenkallelig behandling.

Jeg skiller mellom biologiske og mentale forhold, i forbindelse med kjønnsdysfori, i erkjennelse av at de mentale kan føles vel så alvorlige som biologiske problemer. Men slike plager er ofte vist forbigående, og erfaringsmessig vil ca. 80% finne seg til rette med biologisk kjønn senere i livet. Dersom man for tidlig går inn med irreversibel behandling, vil løpet være kjørt m.h.t. å få barn etc. Da hjelper det ikke å begrunne det med at intensjonen var god. Kort sagt kan det stilles spørsmål ved at dette skal være en av de få lidelsene, der personens subjektive mening skal være bestemmende til hvilken behandling vedkommende skal få. At det er ulike syn blant norske leger, nevnte jeg i forrige innlegg.

Jeg er enig i at det ikke er andre menneskers jobb å avskrive noen som kristne, særlig ettersom vedkommende kanskje ikke engang er klar over at synet de holder om at bevisstheten rommer hele sannheten, uansett hva biologien viser, innebærer et ikke-kristent syn. I utgangspunktet er jeg enig med deg i at løftet om at dem som tok i mot ham/tror på hans navn, har rett til å bli Guds barn. Men et Guds barn står vel i et avhengighets- og lydighetsforhold til sin Far, og ordet om at å bygge på sandgrunn, fører til kollaps, gjelder også for dem. Jeg mener at vers du nevnte fra Jesaja bekrefter dette.

At mennesker stenges ute, fordi de ikke kan forklares ut fra skapelsesberetningen, mener jeg er en feilslutning. Saken er heller, som jeg var inne på i sist innlegg, at samtlige mennesker stenges ute, på bakgrunn av syndefallet (Joh. 3,18). Man trenger ikke gjøre noe for å få fortapt, for å bli frelst må man tro på Herren Jesus Kristus. Det innebærer å sette ham og hans ord som herre over eget liv (Joh. 14,21). Hva det spørres om, er hvorvidt de, som andre, er beredt til å bære det kors som er lagt på dem(Luk 9,23), uten selv å spille Gud, f.eks. i forhold til sitt biologiske kjønn. Så er Gud en god og barmhjertig Gud (Sal 86,15), som ser i nåde til dem som holder fast ved Ham  (Ordspr. 28,13).