Verdidebatt

"Ondskapens nødvendighet"?

Oddvar Seldal skriver et lengre innlegg, og forklarer godt at ondskap er - en nødvendighet. Tillater meg å komme med en påstand om at ondskap ikke er - en nødvendighet, men en mye brukt mulighet. Det er fritt opp til enhver å være uenige, men det er det ikke min sak å motsi. Jeg er fullstendig overbevist og enig med meg selv om, at påstandene ikke er ren skjær løgnaktig ondskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Følgende påstander anser jeg som sanne. Om noen skulle være uenige i dette, er det ikke mitt problem, for jeg anser påstandene som absolutter og argumenterer mot utsagnet, "Ondskapens nødvendighet", på det grunnlaget.

1. Gud finnes og har skapt eksistensen slik vi oppfatter den og slik Han selv oppfatter den. Vi kan anta at det er forskjell på vår oppfatning av eksistensen og Hans oppfatning.

2. Eksistensen har en hensikt, og hensikten utøves med guddommelig presisjon. Derfor, uansett hvordan vi oppfatter det, så fungerer eksistensen fullkomment i forhold til sin guddommelige hensikt. Derfor er skaperverket i utgangspunktet feilfritt. (Hva nå det måtte bety. Vi antar at Gud ikke kan gjør feil, men at feil kan gjøres. Vi kan gjøre feil, Gud kan ikke, fordi Gud avgjør hva som er feil eller ikke.)

3. Guds Sønn, Jesus Kristus, er gitt all makt i himmel og og på jord, med rett til å formidle Gud Faderens vilje med eksistensen, som universell sannhet og å forklare hensikten for det skapte. Det skapte må derfor ha en egen bevissthet/evne til å motta forklaringen, eller å forkaste den. Så hensikten med skaperverket er å gi det til brukere av det, med alle muligheter åpne.

4. Skaperverket er gitt av Faderen, til det skapte, med absolutt frihet. Rammen for frihet begrenses av et handlingsrom, her kalt handlefrihetens domene. Frihet fordrer ubegrensede muligheter.

5. For at noen eller noe skal konfronteres med muligheter, må disse ha en bevissthet som evner å kvalifisere mulighetene, og et ønske om å benytte seg av disse muligheter. Denne evnen er gitt symbolsk ved at de skapte valgte å "spise" av kunnskapens "tre". Det måtte selv ta det valget, og ble forklart konsekvensene på forhånd. Dette for selv å være bevisste sine valg og å være ansvarlige for dem. Bevisst tilstand og bakgrunn for å velge i handlingsrommet er en forutsetning for frihet. Dette fordrer også en fri vilje, styrt av den som velger og ikke diktert av den som skapte handlingsrommet.

6. Hensikten er å skape et rom hvor skapninger, ifølge bibelen kalt Guds barn, kan leve i full frihet, med fri vilje til å velge mellom muligheter. Muligheter til hva da? Til enten godt eller ondt, som kunnskapens frukt, spist ved eget valg, fører til. En befaling som ble gitt det skapte, var at det skulle bruke handlingsrommet til å mangfoldiggjøre seg selv med.

7. Gud skapte handlingsrommet for at det skulle brukes av Hans barn til å oppfylle jorden og bli mange, derfor ble de skapt til mann og kvinne, i hvis Guds bilde de er skapt. Dette er den klar hensikt, og oppfyller på fullkomment vis hensikten.

8. Skal de skapte kunne kvalifisere sin valg, må de ha et ønske som i seg selv står helt fritt til hva de vil oppnå. Gud legger til rette med alt som trengs for at de/vi skal oppnå akkurat det vi ønsker. Hvis mulighetene blir begrenset av Gud, ville begrepet frihet få en annen betydning enn det har. Men det vet vi egentlig ikke. Vi vet vi har frihet, absolutt frihet, men vi vet ikke om det finnes frihet utover det absoluttet som Guds gitte handlingsrom omfatter. Vi kan derfor spørre oss selv om Gud har større eller mer handlefrihet enn oss selv, enn det vi har i vår dødelige tilstand. Død som en konsekvens av Adam og Evas frie valg, ved ernære seg med frukt fra kunnskapens tre. Advarselen var at kunnskap fra det treet vil føre til død. Paradokset var/er at hvis de ikke valgte å skaffe seg kunnskap, ville det heller ikke evne å følge en tidligere befaling om å oppfylle jorden og bli mange, det vil si å forøke seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt